Kjære Mohammad Usman Rana

«Forakt synes utenpå, forstår du Rana. Og i motsetning til homoseksuelle følelser bør forakt tøyles,» skriver Ragnar Kværness i et motinnlegg til Osman Rana. Jeg ser du har lært mange fine akademiske ord. I tilsvaret til meg på Blikks nettutgave 2. september får du brukt mange av dem. Innlegget mitt er «selotisk», jeg bedriver «argumentum ad hominem» og jeg «konfabulerer». Likevel blir ikke beskyldningen din om at jeg lyver om hva du sa på møtet i Humanismens Hus i november 2007 mer troverdig. For da nektet du å ta avstand fra dødsstraff for homofili. Det er et «teologisk spørsmål» sa du da. Og understreket at siden du ikke er teolog kunne du ikke mene noe om det. Hva du etterpå sa til TV2, Universitas og andre har jeg aldri uttalt meg om. Men – siden du mener jeg løy om hva du sa den gangen – skulle du ønske du hadde sagt noe annet? For eksempel en klar og entydig avvisning av dødsstraff for homofili? Hvorfor ikke legge vekk ordgyteriet og svare helt enkelt nå? Du kan jo for eksempel si «dødsstraff for homoseksualitet er uakseptabelt, uansett hvor i verden det skjer og uansett begrunnelse». Det kan da ikke være så vanskelig? Du ramser opp skoleflinkt hvordan pasienter skal møtes: Du vil «ivareta både deres biologiske, psykiske og sosiale helse - uansett legning, praksis av seksuell legning, seksuelle preferanser, etnisitet, rusmisbruk eller sosial status». Fint. Men hvordan skal du få til det når du mener homoseksuelle bør tøyle driftene sine? Og at homoseksuelle følelser hører inn under hva du kaller «ekshibisjonistisk, promiskuøs og ustyrlig seksualitet»? Eller at «homofile handlinger er syndige islamsk sett». Forakt synes utenpå, forstår du Rana. Og i motsetning til homoseksuelle følelser bør forakt tøyles. Av Ragnar Kværness, klinisk psykolog.