Meninger
Pride er mer enn kjærlighet. Det handler om identitet – og ja, litt om sex
– Vi kan ikke ha et Pride der vi lager et klasseskille mellom skeive de streite er komfortable med, og de av oss som gjør majoriteten ukomfortable, skriver Paul Omar Lervåg.
Flere har denne våren tatt til orde for tekkelige prideparader. Hos NRK skrev en lesbisk tobarnsmor; La oss slutte å seksualisere pride.
I et debattinnlegg i Tvedestrandposten 21. mai, med tittelen «Nå er tiden inne for å sette tydelige rammer for hva Pride skal være – og ikke være», skriver Andreas Haugland Ausland, leder for Vegårshei Pride, at BDSM og seksualiserte uttrykk ikke hører hjemme i paraden.
Auslands prider er i ettertid avlyst.
Jeg vil starte med å si at jeg ikke ønsker «å ta» Andreas på noe vis. Jeg ønsker å ha en voksen samtale med han.
Andreas har faktisk gjort en innsats for andre skeive, mye har nå blitt avlyst, og jeg vet hvordan det føles når planene ikke går som man trodde.
Derfor ønsker jeg Andreas alt vel, og tror ikke at han er en fiende. Det vet jeg at han ikke er. Samtidig er jeg dypt uenig i hans siste uttalelse. La meg forklare hvorfor.
Farlig splittelse
Han sier Pride er en menneskerettighetsbevegelse, ikke en seksuell arena.
Det høres tilforlatelig ut. Men jeg mener det er et falskt og farlig skille.
Jeg er ikke en praktiserende BDSM-er selv. Men jeg er homofil, autist og ADHD-er, og nettopp derfor kjenner jeg igjen følelsen av å bli vurdert som for mye, for annerledes, for utfordrende. Å bli tålt så lenge man ikke synes for tydelig.
Det er helt gal framgangsmåte, og et premiss jeg nekter å tilslutte meg.
Det var en tid da vi var helt usynlige. Dit skal vi ikke tilbake til – og ved å be enkelte deler av det skeive miljøet å gjemme seg for andres del – ender vi opp med å fortelle haterne at det er mulig å presse oss inn i et stadig mørkere hjørne.
De går etter BDSM-ere i dag, i morgen er det kanskje homofile, lesbiske, bifile, ikke-binære eller aseksuelle de neste.
Lar vi oss splitte blir vi svakere.
Det er fordi vi står skulder til skulder at vi har blitt så sterke, og ved å begynne å skamme oss over våre egne, risikerer vi at haterne får det som de vil: En svakere og splittet skeiv bevegelse.
Vi står sterkere samlet enn på hver vår lille tue.
Pride handler om mer enn kjærlighet
«Pride handler om kjærlighet» sies det ofte. Men for mange av oss handler det minst like mye om identitet. Om å få være hele seg. Om kropp, uttrykk og frihet.
Når BDSM-uttrykk vises i paraden, er det ikke et sexshow slik enkelte liker å fremstille det som. Det er et politisk og personlig uttrykk for identitet, historie og fellesskap.
Å be noen om å tone seg ned for andres komfort, er i praksis å be dem være usynlige i det rommet som nettopp skal feire synlighet og frigjøring av skeive.
Vi kan ikke ha et Pride der vi lager et klasseskille mellom skeive som de streite er komfortable med og de av oss majoriteten er ukomfortable med.
Vi kjemper for frihet for alle, ikke for å innynde oss overfor majoriteten til enhver pris.
Vi kjemper ikke for skam og uttrykk som bare passer for majoriteten. Vi kjemper for frigjøring. Da snakker vi ikke om en frigjøring for de «rene og ranke», men for dem som har blitt trykka ned i søla.
BDSM-ere sto først i toget. Nå blir de bedt om å holde seg i bakgrunnen
BDSM-ere har vært en del av Pride siden bevegelsens begynnelse.
Vi takker BDSM-personer for innsatsen under Stonewall, sammen med transpersonene som sto i front for frigjøringen til alle skeive.
Vi anerkjenner at de har vært en del av den skeive historien. Men i neste åndedrag ber vi dem om å ikke være for synlige, ikke bruke klærne og symbolene sine, ikke uttrykke seg slik de kjenner seg hjemme i?
Det er både historieløst og ekskluderende. Det er også respektløst overfor de som kom før oss og kjempet i front.
Skeive er mye forskjellig. Vi er ikke en ensartet kultur. Vi er en multikultur av mye forskjellig.
Skeive er traktorlesber med utstyrsbelte og feminine homser som jobber på negl-, sminke- eller hårsalong.
Skeive er også den homofile mannen i beige bukse og skjorte, eller den feminine lesba som er bystyrerepresentant for Høyre.
Skeive er også gutter, jenter og ikke-binære som liker glitter og stas, eller gutter, jenter og ikke-binære som liker lær og et godt slag bak.
Skeive er også han nerden som kaller seg superskeiv samfunnsdebattant, er medlem i MDG, spiller improteater, og går i sokker og sandaler på sommeren. Vink vink!
Så ja, vi skeive er homofile, lesbiske, bifile, trans, ikke-binære, aseksuelle, aromantiske, kinkstere, interseksuelle og kaosguder med horn og mye mer!
Trygghet for hvem, og på hvem sine premisser?
Selvsagt skal Pride oppleves trygt. Men trygghet betyr ikke at alt må bli glatt, pyntelig og barnevennlig til enhver pris.
Jeg tror faktisk det er sunnere for barn å se voksne mennesker som er trygge i sine egne uttrykk, enn å bli skjermet for enhver ting som kan oppleves som skummelt eller rart.
Det er da vi som voksne må gjøre jobben vår, og forklare etter beste evne og på en måte som passer deres modenhetsnivå.
Vår jobb er å skape trygghet for skeive, og det er ikke kun de majoriteten opplever som innafor som skal være trygge, men også de samfunnet har vært med på å marginalisere, sykeliggjøre og fremstille som farlige eller rare.
Å gjøre Pride trygg ved å filtrere bort de som allerede er marginaliserte, er ikke solidaritet. Det er tilpasning til samfunnets trange normer, ikke et brudd med eller utvidelse av dem.
Vi må også passe på at vi ikke setter likhetstrekk med det vi opplever som skummel eller rart, og det som faktisk er farlig. For de har ikke nødvendigvis sammenheng.
Det er masse som framstår som rent og pent, men som er livsfarlig. Blåøyde og platinablonde amerikanske fascister er jo ett eksempel på det.
«Penhet» og «renhet» er ikke ensbetydende med ufarlig. Det som framstår rart, skummelt er brutalt er ikke nødvendigvis det.
Sex har alltid vært en del av skeiv frigjøring
Vi må slutte å late som om Pride aldri har handlet om sex. Kropp, begjær og seksualitet har vært helt sentrale i den skeive kampen. Å si noe annet er å skrive om historien. Det er også å svekke de av oss som fortsatt må kjempe for retten til å eie sin kropp, sin lyst og sitt uttrykk.
For var det ikke nettopp sex mellom menn som var forbudt? Var det ikke nettopp homofilt begjær som ble kriminalisert, marginalisert og sykeliggjort?
I min oppvekst i menigheten BCC var det ikke ren kjærlighet mellom menn som nødvendigvis ble demonisert alene, men mine lyster og begjør overfor en annen mann.
Vi står ikke i paraden bare for å vise oss fram i glitter og regnbuefarger – de er kun symboler for emosjonell – og ja – seksuell frigjøring. Noe som selvfølgelig inkluderer BDSM-folk.
Marsjen er ikke 17. mai. Vi er ikke barnas dag, og vi går ikke der for å være en dyrehage for streite tilskuere! Marsjen er motherfuckings pride, og vi kjemper for å elske, begjøre og være den vi er!
Jeg setter ned foten som en del av den skeive familien
Som en skeiv person kjenner jeg på ansvaret for ikke å bli komfortabel på andres bekostning.
Solidaritet handler ikke om å tolerere andres uttrykk fra sidelinja. Det handler om å stå skulder ved skulder, også med dem som utfordrer de sartestes velbehag.
Pride skal ikke være perfekt. Pride skal være ærlig og sann mot seg selv.
Og det ærlige skeive fellesskapet er mangfoldig, synlig, stolt og til tider ubehagelige for konservative. Akkurat slik det må være hvis det skal være fritt.
Ingen er fri før alle er fri. Og det betyr også de som elsker, lever og uttrykker seg på andre måter enn deg og meg.
Vi må fortsette å være det rause fellesskapet vi startet som – ikke amputere det skeive miljøet til det er ingenting igjen av de som kasta den første mursteinen.
Derfor – setter jeg ned foten, tegner en strek i sanden – og sier nei takk til et Pride som bare inkluderer de som behager majoriteten.
Den skeive familien
Maset fra majoriteten om at Pride må bli mer familievennlig handler ikke om å beskytte barn og unge, men om at skeive ikke blir ansett som en naturlig del av familiene deres.
Hvorfor tror du at vi måtte skape vår egen?
Under AIDS-epidemien, hvilken familie tror dere ble viktigst?
De biologiske familiene som ble redde for homolus, eller lesbene og homoene som voktet over døende homofile menn?
Flere av oss måtte flykte for å få plass til oss selv.
Hva skjer når det som skulle være en trygg havn for skeive, blir akkurat like trangt som det familiene vi flyktet fra?
Vi oppløser familien til fordel for en familie som ikke ville ha oss i første omgang.
Nå sier jeg ikke at alle streite er slik, men de som prøver å splitte opp familien vår, er definitivt slik.
Vi gjør den skeive familien utrygg for familiemedlemmene vi skulle beskytte og verne om i første omgang.
Skeive i all vår form for kjærlighet, seksualitet, identitet og uttrykk – og ja - også de som er BDSMere – og selvfølgelig; de som verken føler romantisk tiltrekking eller seksuell attraksjon, er en naturlig del av den familien.
Og vi fremmedgjør ikke familie.
Vi er en mangfoldig, i blant freaky, gjeng som bryter med alt majoriteten tar for gitt, og det skal vi fortsette å være framover også.
For det er hvem vi er! En skeiv familie som står sammen!
Gledelig Pride! Vi ses i toget!
