Meninger
Når homofobi pakkes inn i kulturkrig: Ytre høyres front mot kjønns- og seksualitetsmangfold
– Det er viktig å synliggjøre hvordan homofiendtlig retorikk brukes som politisk verktøy i høyrepopulistisk og høyreekstrem mobilisering, og det er avgjørende at alle ledd i samfunnet står samla i møte med dette, skriver Sofia Rana, ved Antirasistisk Senter
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I denne analysen undersøkes hvordan deler av norsk ytre høyre – med vekt på partiene Norgesdemokratene og Konservativt, som aktivt motarbeider Pride og rettighetene til transpersoner.
Alternative medier som Document.no bidrar til å forsterke deres motstand gjennom desinformasjon og fiendebilder.
Særlig problematisk er det hvordan ytre høyre forsøker å utnytte terrorangrepet 25. juni 2022 til å piske opp hat mot muslimer og andre minoriteter, samtidig som de selv fremmer homofobi og transfiendtlighet.
Det er viktig å synliggjøre hvordan homofiendtlig retorikk brukes som politisk verktøy i høyrepopulistisk og høyreekstrem mobilisering, og det er avgjørende at alle ledd i samfunnet står samla i møte med dette.
Diskusjonene og den offentlige debatten rundt Pride-feiringene har blitt en årlig påminnelse om at kampen for frihet, synlighet og rettigheter på ingen måte er over.
Høyrebølgen i USA og Europa viser også at oppnådde rettigheter slett ikke er en selvfølge.
Pride blitt et yndet mål for ytre høyre og kristenkonservative krefter – ikke bare fordi de er uenige i konkrete rettigheter, men fordi synligheten til skeive utfordrer deres verdibilde.
Det er i dette landskapet Norgesdemokratene, Konservativt, og aktører som Document.no spiller en sentral rolle. Delvis har også Krf hengt seg på antipride-bølgen, men på en litt mer dempet måte enn Norgesdemokratene og Konservativt.
Ikke bare bidrar disse til å legitimere en økende transfobi og homofobi, men de er også med på å demonisere skeive som en trussel mot såkalte norske verdier.
Norgesdemokratene er åpne i sin kulturkrig mot skeive. Partiets representanter er i frontlinjen når det gjelder motstand mot skeive – og spesielt transpersoners rettigheter.
Deres program omtaler Pride som «seksualisering av barn» og som et uttrykk for en «marxistisk kjønnsideologi». Partiet sprer stadig desinformasjon om Rosa kompetanses arbeid i skolene, og forfekter at transpersoner representerer en ideologisk trussel.
Retorikken er påfallende lik amerikansk høyrepopulisme. Dette er en klassisk ytre-høyre strategi: å fremstille minoriteter og deres rettigheter som en trussel mot folk flest.
I forbindelse med et drag-arrangement i Oslo varslet representanter fra partiet en demonstrasjon. (Som ikke skjedde) De har også mobilisert til lignende markeringer andre steder i landet.
Partiet Konservativt (tidligere Partiet De Kristne) står for et teologisk forankret forsvar av heteronormativitet. De har gått hardt ut mot både juridisk kjønnsskifte, helsehjelp til transpersoner og mot feiring av Pride i det offentlige rom.
Representanter for partiet vil fjerne all offentlig støtte til Pride og utviser med dette en dobbeltmoral. De snakker om trosfrihet og ytringsfrihet, men ønsker å sensurere andres synlighet og eksistens. Dette er ikke et forsvar av frihet, men sosial kontroll.
Kristelig Folkeparti (KrF) har historisk hatt en restriktiv holdning til homofili og kjønnsidentitet, men fremstår i dag som mer moderate i retorikken og politikken.
Partiet aksepterer juridiske og medisinske rettigheter for transpersoner innenfor visse rammer, men uttrykker motstand mot kjønnsundervisning i skolen og det de omtaler som «ideologisering av kjønn».
Ungdomspartiet har i det siste gitt uttrykk for en motstand mot å flagge for Pride på skoler, noe som kan tolkes som et uttrykk for at den konservative bølgen verden over gir selv moderate partier selvtillit nok til å teste vannet, i et forøk på å blidgjøre eventuelle velgere som kan gå til andre ideologisk konservative partier.
Denne «aksepterende, men avvisende» linjen skaper grobunn for usynliggjøring, samtidig som den gir legitimitet til mer aggressive angrep fra ytre høyre.
Det er ikke bare politiske partier som rir på den konservative bølgen. Nettstedet Document har hatt en stor vekst de siste årene.
Det er ikke bare et kontroversielt nettsted hvis funksjon er å utfordre de etablerte mediene. Det virker også som en ideologisk plattform for ytre høyre, bygget på fryktretorikk, konspirasjonstenkning og mistenkeliggjøring av minoriteter.
Siden oppstarten i 2003 har de fremmet Eurabiateorien, ideen om at Europa er i ferd med å overtas av muslimer, og at en elite konspirerer for å knuse ytringsfrihet og vestlig sivilisasjon.
Document er i dag Norges fremste kanal for å spre homofobi og transfobi pakket inn som «kritikk av woke« og «forsvar av ytringsfrihet». Gjennom selektiv nyhetsdekning, meningsartikler, kronikker og videosendinger, fremstiller de transpersoner som syke, farlige eller indoktrinert av venstresidens ideologi.
De bruker klassisk høyreekstrem retorikk: konspirasjoner om «kjønnsideologi», advarsler mot «pedofile i Pride», og påstander om at barn hjernevaskes i skolen.
Samtidig fremstiller de Pride som et pressmiddel fra «eliten» – en elitisme de kobler til alt fra sosialisme til innvandring. Det gjør nettiden til en effektiv propagandakanal som binder sammen motstand mot skeive rettigheter, antimuslimske holdninger og forakt for mangfold.
Motstand mot Pride og skeives rettigheter er ikke begrenset til ytre høyre.
Homofobi og transfobi lever også i «vanlige» ungdomsmiljøer, særlig der guttastemning og maskulinitetsmarkering dominerer. Dette gjelder ikke bare i marginaliserte miljøer, men også blant ungdom fra høyere sosiale lag, der status og prestasjon kan kombineres med normpress og skepsis til avvik.
I disse miljøene blir det ofte sett på som «kult» å gjøre narr av Pride eller bruke slengord om skeive, uten at det nødvendigvis kobles til ideologi. Samtidig påvirkes mange unge menn i dag av mannlige influensere og miljøer i den såkalte mannosfæren, der transpersoner og skeive omtales som tegn på samfunnets forfall.
Denne typen normalisert forakt for kjønnsmangfold skaper grobunn for videre radikalisering og forsterker stigma også utenfor ytre høyre.
Av organisasjoner på det ytterste høyre og deres syn på skeivhet, skiller Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) seg ut.
«Knus homolobbyen» har i flere år vært et kjent slagord for DNM, og de er en klassisk nazistisk organisasjon som ser på skeive som en trussel mot den rene rase og reproduksjonen av den. Skeive ses på som noe unaturlig, avvikende og noe man må ta avstand fra og knuse.
I motsetning til andre grupperinger er det her ikke noe rom for aksept for skeive.
Terrorangrepet i Oslo den 25. juni 2022, der to mennesker ble drept utenfor London Pub, var et målrettet angrep på det skeive miljøet. Gjerningsmannen var angivelig inspirert av ytterliggående islamistisk ideologi.
Svaret fra enkelte aktører på ytre høyre var å kapre tragedien som brekkstang mot innvandring og islam, samtidig som de selv sprer homofobi.
Aktører på ytre høyre fløy har brukt angrepet til å fremme krav om stengte grenser og deportasjon, istedenfor å diskutere hvordan hat mot skeive får vokse i ulike miljøer – også blant kristenkonservative og på den radikale høyresiden selv.
Det er et åpenbart hykleri: De som nekter å anerkjenne transpersoners rett til helsehjelp eller protesterer mot regnbueflagg i skolegården, poserer som beskyttere av skeive liv – kun når det kan brukes til å angripe muslimer.
Dette kalles Homonasjonalisme.
Nasjonalistiske og islamofobe krefter hevder å «forsvare homofiles rettigheter» mot det de mener er importert homohat, samtidig som de selv motarbeider skeives rettigheter.
Rosavasking er et beslektet fenomen til homonasjonalisme.
Uttrykket henviser til at aktører bruker støtte til den skeive bevegelsen, for å nå et mål som ikke har noe med den skeive bevegelsen å gjøre. Det kan være å fremme en politisk eller økonomisk agenda, eller at man ønsker å flytte fokuset vekk fra noe som er negativt omdømmemessig.
Det tydeligste og mest aktuelle eksempelet på rosavasking i vår samtid er den israelske regjeringens propagandastrategi som kynisk utnytter skeives rettigheter til å projisere et progressivt image, samtidig som den har forsøkt å skjule Israels okkupasjon og apartheidpolitikk som undertrykker palestinere.
Det mest groteske eksempelet i nylig tid er bildene som har versert av poserende israelske soldater i Gaza, foran utbombede bygninger mens de holder opp regnbueflagget.
Samtidig som de forsøker å fremstille seg som progressive i disse spørsmålene, allierer Israels høyreekstreme regjering seg med homofobe, intolerante og rasistiske ledere over hele verden.
Det finnes ulik retorikk og taktikk mellom ulike aktører, men fellestrekket er tydelig: skeive og særlig transpersoner blir fremstilt som symbolske trusler mot nasjonen, familien og barna.
Disse kampanjene er ikke bare uttrykk for moralsk uenighet – de er del av en større reaksjonær bevegelse som bruker kulturkrig for å svekke menneskerettigheter og mangfold.
Vi som jobber med å motvirke høyreekstremisme vet hvor farlig dette er.
Når minoriteters rett til å eksistere blir til politisk skyteskive, er det ikke bare Pride som trues – men demokratiet selv.
