Meninger
– Håpet og empatien er vår største styrke
Ikke alle kan være aktivt i front, men alle kan gjøre noe indirekte, skriver Elan Morgan, fungerende nestleder i Skeive Funkiser og ufrivillig amerikansk statsborger.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I et podkast-intervju med Joe Rogan sa Elon Musk i februar at «den fundamentale svakheten til den vestlige sivilisasjonen er empati.»
Det er lignende toner som folk som Andrew Tate og mannosfæren lenge har spredd i sine nettverk: Empati og solidaritet er svakt, en «alpha» må bygge seg opp ved å tråkke andre ned.
Håp og empati blir ofte presentert som en svakhet, som egenskaper som er naive og enkle å utnytte.
Men håpet og empatien er vår største styrke.
Håp er vondt, å bry seg er utmattende. Det er så mye enklere å gi opp, å trekke seg tilbake og fokusere på seg selv fordi alt er tapt uansett. Og det er det de satser på.
Å fortsette å bry seg i en verden av mer og mer konflikter, skremmende nyheter og utallige rettighetsbrudd er et aktivt og vondt valg man tar hver eneste dag.
Autoritære myndigheter vet at kontroll oppnås ved å gjøre oss passive. Trump-administrasjonen tapetserer mediene med lovgiving etter lovgiving, og finner nye grupper å angripe hver dag.
Det er en koordinert teppebombing for å overvelde og passivisere. For å hindre at folk rekker å organisere seg og se den helhetlige nedrivingen av demokratiet.
Russland har drevet en digital propagandamaskin på et nivå vi aldri har sett før, med ringvirkninger på flere lands valgresultater.
Mens frykt og sinne isolerer og passiviserer, skaper håp engasjement og kontakt med andre.
Håp gir oss styrken til å tro på andre mennesker. Det gir oss et grunnlag for aktivisme.
Selv i de strengeste diktaturene og verste krigssonene er det folk som håper. Folk som kjemper, folk som bryr seg. Enten det er leger som innbitt kjemper uten nødvendig utstyr for å redde sårede i Palestina, eller anonyme krypterte meldingstjenester i Nord-Korea, er det alltid folk som fortsetter å håpe.
Det er vondt, det er vanskelig, det er utmattende. Men det er livsviktig.
Det er ikke mange som kan stå på frontlinjen på den måten, og kjempe direkte for å redde liv eller bekjempe diktaturer, men alle kan gjøre noe indirekte.
Bli aktiv i en organisasjon. Still som frivillig for et politisk parti. Aktiviser deg i lokalmiljøet. Kanskje det er en ungdomsklubb i området, eller et suppekjøkken?
Hvis du ikke kan delta fysisk, kan du prøve å kontakte din foretrukne medlemsforening, parti eller veldedig organisasjon og tilby deg å bidra digitalt.
Foreslå at du kan hjelpe til med å lage innhold til sosiale medier, eller moderere et forum. Kanskje kan du korrekturlese uttalelser, eller bidra til en ordliste? Eller ta noen vakter for en samtaletelefon eller meldingstjeneste.
Kanskje du kan være besøksvenn hos Regnbuevenn. Eller være likeperson for en forening. Hva med å arrangere en digital samling for folk som deler din hobby?
Absolutt all innsats er verdifull og bidrar på sitt lille vis. Det trenger ikke være aktivisme eller politikk for å ha en betydning.
Ved å bygge samhold og tilknytning til andre bygger vi grasrota.
Motstand er ikke bare drevet på fronten, men av alle som står bak og holder andre oppe.
Både organisasjoner og politiske partier burde bli mye bedre til å aktivisere og tilrettelegge for måter å delta på.
Hvis vi sier ifra er det større sannsynlighet for at dette skjer, om ikke for deg så for neste person som foreslår det.
Det er også en hemmelighet bak å bry seg: du trenger ikke gjøre det av ren menneskekjærlighet.
Står du og deler ut mat fordi du håper det kan gjøre at du føler deg bedre med deg selv? Du gjør allikevel en god ting for andre.
Oppretter du et tilbud fordi du ønsker folk å spille med? Du har nå lagd et tilbud for flere enn bare deg.
Stiller du som telefonvenn fordi du trenger en rutine med en fastsatt dag og tid du skal være sosial? Det samme gjør også din telefonvenn.
Empati er en muskel som kan trenes, og selv om din intensjon er egoistisk påvirker ikke det nødvendigvis resultatet.
Du kan gjøre verden bedre for andre selv om det ikke var utgangspunktet ditt. Du må bare starte et sted.
Men hvis du ligger der og tenker: «En god dag er når jeg klarer å stå opp. Jeg kan så vidt ta vare på meg selv, jeg har ikke energi til å gjøre noe mer». Da kan du gjøre en av de viktigste jobbene som finnes; du kan gjøre en kildesjekk.
Selv om du bare sender til grandtante Beate. Selv om det betyr at du ikke orker å dele like mye.
Vurder hvor informasjonen kommer fra og hvorfor den blir delt. Søk opp teksten eller sitatet og se om det har vært publisert i flere medier. Hvis det er en blogg eller sosial medie-post, sjekk hva annet personen har postet. Ta en ekstra kikk på bildet eller videoen om deler av det er KI-generert.
Behandle utsagn fra amerikanske myndigheter og støttespillere på samme måte du ville vurdert informasjon fra statssponsede medier og myndigheter i Russland eller Iran.
Uansett hvor du faller på det politiske spekteret er informasjonsflyt og faktasjekk til gode for oss alle, og en av de viktigste tingene vi kan gjøre i en verden som blir mer og mer påvirket av autoritære lands propaganda og KI.
Og mest av alt – fortsett å håpe.
