Meninger
– For meg handler ikke Pride om seksualitet men om mangfold
Hvorfor er mangfold så truende, spør Bjørn Halvard Berget.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Flere har kommet med ytringer i juni om at Pride-markeringen har blitt for mye og for seksualisert.
Andre stiller spørsmål om hvorfor skal man bruke en hel måned på markering av skeive?
Noen spør; hva med andre minoriteter og utsatte grupper?
Jo, jeg skal være enig i at det er mange grupper som trenger en egen markering. Likevel tror jeg det er viktig å holde på Pride-måneden.
Den favner kanskje egentlig oss alle?
Regnbuen er også symbol på mangfold, variasjon, samhold og fellesskap. Det finnes egne flagg for alle typer legninger, heterofil legning inkludert.
For meg handler ikke Pride om seksualitet men om mangfold
Jeg har alltid lurt på hvorfor det opp igjennom historien har vært så stor motstand mot å akseptere mangfoldet.
Har menn vært redd for at kvinner skal ta over makten fra dem, er det derfor kvinner har blitt undertrykket?
Er heterofile redd for at homofile skal ta fra dem noe som er viktig for dem?
Det samme med innvandring og fremmedfrykt. Er vi redde for at innvandrerne skal endre landet?
Dette er eksempler på andre grupper enn «skeive» som opp har en kamp å føre for å bli akseptert og inkludert.
Jeg har selv sett og erfart at folk er redde for det som annerledes og ukjent, da jeg vokste opp Hallingdal på 70- og 80-tallet.
Jeg var kanskje ikke en «vanlig» gutt med tradisjonelle eller vanlige «gutte-interesser», hva nå det skulle være.
Jeg likte strikking, sying, brodering, hekling og tegning. Å bli moteskaper var min naive barndomsdrøm. Aldri ønsket jeg å være jente selv om jeg trivdes best sammen med jentene og drev med såkalte «jenteting».
Jeg var heldig fordi jeg hadde en familie som støttet meg, og viste frem «kreasjonene» mine med stolthet. Det at familien har vært stolt av meg, og ikke prøvde å pense meg inn på andre spor som var mer «naturlig» for mitt kjønn, har hjulpet meg igjennom livet.
Jeg har hatt tro på meg selv fordi familien min hadde tro på meg. Jeg har derfor ikke skammet seg over den jeg var.
Likevel var barndom og ungdom en strevsom tid å for å bli akseptert og inkludert.
Alle så ikke mine interesser og evner som et tilfang, men som noe rart og unormalt.
Voksne var stort sett høflige uten ukvemsord, men barn kunne være nådeløse.
Hvor kom nådeløsheten fra?
Barn adopterer gjerne holdninger fra de voksne for hva som er normalt eller ikke normalt. De voksenes holdninger kommer gjerne til uttrykk hos barn i form av erting og mobbing av noe som de har hørt av voksne.
Jeg mistenker at det var årsaken til ukvemsord som jeg fikk høre fra jevnaldrende barn som jeg vokste opp sammen med.
Det er jo ikke nødvendigvis enkeltpersoner som lager dårlige holdninger og normer i forhold til hva som er normalt eller ikke normalt, men et helt samfunn.
En norm er en regel som sier noe om forventet oppførsel.
Holdning er i sosialpsykologien en betegnelse for en tendens til å tenke, føle og handle positivt eller negativt overfor noe, som bestemte objekter, mennesker, ideer, verdier, med mer.
For å bygge opp gode holdninger og normer så alle skal føle seg inkludert og akseptert, må man etablere gode holdninger og normer i familiene, barnehagene og skolene. Det er de første stedene barn møter i livet.
Et kjent ordtak oversatt fra engelsk sier; det kreves en landsby for å oppdra et barn.
Det er ikke nok med familiene, men samfunnet må sammen bygge gode normer og holdninger for barna.
Jeg synes det har vært mye bra holdningsarbeid igjennom mitt 53 år lange liv, men jeg blir trist og lei meg når jeg fortsatt hører at mennesker blir truet og trakassert pga. legning, kjønn, religion og nasjonalitet.
Selv valgte jeg ikke å satse på moteskaper-drømmen fordi det var lettere å bli inkludert og akseptert i samfunnet hvis jeg valgte en annen retning som var mer kjønnsuavhengig.
Etter hvert skjulte jeg mine interesser og egenskaper som ikke var «forenlig» med å være mann. Jeg ble økonom og etter hvert pedagog.
Jeg har hatt et godt og spennende liv i skoleverket, men har også savnet å bruke den kreative siden ved meg som jeg kunne brukt i større grad som moteskaper.
Jeg er nok ikke aleine om å ta slike valg i livet, og jeg vil påstå at samfunnet blir fattigere som følge av det.
Avslutningsvis vil jeg referere til vår konges tale i 2016; «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
Har ikke budskapet om at det er mer enn jenter og gutter som er glad i hverandre nådd ut til i Norge?
