– Et stort nederlag

Etter mange måneders arbeid og enda flere møter, konstaterer en skuffet Anette Trettebergstuen at straffelovens paragraf 155 ikke blir fjernet av regjeringen. – Jeg mener at det er et stort nederlag, sier Trettebergstuen. Fredag 19. desember ble regjeringens forslag til ny straffelov lagt fram for Stortinget. Blant de mange paragrafene som har vært under revisjon er paragraf 155, den såkalte «hivparagrafen». En rekke stortingspolitikere og organisasjoner som HivNorge, Skeiv Ungdom og LLH mener at paragrafen diskriminerer og stigmatiserer hiv-positive. FNs eget hiv- og aidsorgan, UNAIDS, har også advart mot paragrafen og har bedt alle land om å fjerne den. Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av utenrikskomiteen, har jobbet hardt og lenge for å få sin rødgrønne regjering til å fjerne paragraf 155 i Norge. Hun er skuffet over at arbeidet med å fjerne den ikke lyktes. – Så lenge paragrafen får stå slik den er, er den en hiv- og aidsparagraf. Og det er ikke en slik type lovparagraf FN mener vi bør ha, sier Trettebergstuen og viser til at paragrafen er i strid med FNs internasjonale retningslinjer for hiv og menneskerettigheter, der det anbefales at det å forsettlig utsette andre for smitte, bør dekkes av andre og mer generelle straffebestemmelser. På tross av skuffelsen mener Trettebergstuen at man er kommet et skritt videre i kampen. – Vi har klart å få inn noen endringer i paragrafen. Endringer som vil gjøre den klarere. I den nye versjonen av paragraf 155 blir du fritatt for straff dersom du har brukt kondom, selv om kondomet sprekker. Det nye er også at ektefeller og formelle partnere kan samtykke. Det innebærer at den hivpositive i forholdet ikke kan bli straffet hvis partneren har samtykket til ubeskyttet sex. Det strammes også inn i punktet som handler om «skjellig grunn». Slik paragrafen sto, kunne man si at alle homofile menn burde ha skjellig grunn til å tro de er smittet, fordi man tilhører ei risikogruppe. Det innebar at alle homofile menn egentlig ble kriminalisert. Nå skal den delen bli klarere.Et steg videreTrettebergstuen velger å se framover og vil fortsette å jobbe for å få fjernet paragrafen. – Jeg er ikke fornøyd med forslaget regjeringen la fram 19. desember, men jeg registrerer at det var så langt vi kom med det flertallet som er. Samtidig tenker jeg at siste slag ikke er tapt, og vi er et steg videre i riktig retning. Jeg tror paragrafen vil bli fjernet i løpet av få år. Det er målet. Og jeg tror vi vil komme til å skamme oss over den i ettertid. Regjeringens tillegg i paragraf 155 er heller ikke godt nok sett med øynene til FN og UNAIDS. – FN er absolutt ikke fornøyd med oss. Det er fortsatt et lovverk som stigmatiserer hivpositive. Det er noe som burde veie tungt. Vi pleier jo å lytte til FN i alle andre saker. Men det har vi ikke gjort her. – Hva vil endringene bety konkret? – Det er jo en forbedring som gjør det tryggere for de hivpositive. Og begrenser hva man kan bli dømt for. Men jeg mener paragrafen fortsatt vil være en belastning for hivpositive, sier Trettebergstuen, som roser de som har engasjert seg i saken. – Jeg har fått utrolig mye e-post, tekstmeldinger og telefoner fra hivpositive. Jeg vil spesielt rose gutta bak Hivmanifestet som har gjort en utrolig stor innsats. Men jeg må også gi ros til justisministeren, som har gått så langt som han har gjort, med et utgangspunkt der veldig mange i regjeringspartiene ikke ønsket endringer i det hele tatt. Og justisministeren har et stort engasjement for hivsaken.Fordommer blant politikereSelv om det har kommet mange støttespillere på banen etter hvert, forteller hun også om stor motstand mot forslaget om å fjerne paragraf 155. – Grunnen tror jeg handler om akkurat det FAFO-undersøkelsen om holdninger til hivpositive pekte på nylig, nemlig at det er så mye uvitenhet om hva hiv og aids er, og hvordan det smitter. Det er mange fordommer, også blant politikere. Vi er jo representative. Men det er noe av dette som har overrasket og skuffet meg underveis.