Skal diskutere trans-begreper

Tidligere i år sendte Likestillingsombudet ut en kommentar, først til VG og senere via NTB og avviste at transkjønnete har krav på to pass. Nå skal Landsforeningen for transkjønnete og Likestillingsombudet møtes. – Vi vil ha et møte fordi denne konkrete saken dette gjaldt var en person som, slik jeg forstår det, ikke tilhører gruppen mennesker med transkjønnethet, men at personens krav om to pass likevel ble tatt til inntekt for vår gruppe, sier leder i LFTS, Tone Maria Hansen til Blikk Nett. Utgangspunktet for pressemeldingen fra Likestillingsombudet var at krimforfatter Inge Harsten gikk ut i media med sitt ønske om å få to pass. Inge Harsten har selv sagt at hin har «en frynsete kjønnsidentitet» som viser seg ved at hin av og til opptrer som mann, av og til kvinne. Hin møtte problemer når hin reiste som kvinne, men passbildet viste en mann. Avisene titulerte hin med alt fra transe, til transseksuell og transkjønnet. – Transseksuell er uansett et ord vi har gått bort fra. Men slik jeg har forstått det er ikke Harsten transkjønnet heller. Slik jeg har oppfattet det er hin ikke til behandling, men utredning, og det er først når man blir klargjort for behandling at man får en diagnose, sier Tone Maria Hansen til Blikk Nett.– Våre medlemmer har en grunnleggende opplevelse av å være et bestemt kjønn, vanlige menn og kvinner, selv om ikke kroppen viste det kjønnet i utgangspunktet. Å ønske to pass har aldri vært en aktuell problemstilling, og feil bruk av begreper bidrar bare til å gjøre oss til enda mer «merkelige», sier leder i LFTS Tone Maria Hansen, som nå gleder seg til å klargjøre noen begreper for ombudet. – Vi ser at begreper er vanskelig i forhold til variasjoner innenfor «trans», men vi forventer at et offentlig organ som også sender ut pressemelding til hele Norge, skal bruke de riktige. Hvis de er i tvil kan de i det minste ta kontakt med oss for å få veiledning. Og i hvert fall spørre om den gruppen de avviser at skal få to pass, i det hele tatt har bedt om å få det. Noe vi ikke har. I løpet av de syv årene jeg har sittet som leder i LFTS, er det ikke et eneste menneske med transkjønnethet som har tatt kontakt med oss og ønsket det. Vi ønsker ett pass som bekrefter vår ene riktige kjønnsidentitet. Før prosessen er ferdig, og bilde og pronomen forandres i passet, har vi med papirer fra rikshospitalet som viser at vi er under behandling, sier Hansen, til Blikk Nett. Når det kommer til LFTS-lederens oppfattelse av det å være et menneske med transkjønnethet sier hun. – Vi er mennesker med en klar kjønnsidentitet, men som er født i en kropp av motsatt kjønn. Dermed må vi legge ut på en reise for å bli et helt menneske. Etter at den reisen er tilbakelagt liker vi ikke engang ordet transkjønnet, selv om det er det beste av flere onder. For det er et ord som blir sett på som hele deg. Vi ønsker å bli sett på som kvinner og menn, som kanskje har en litt annen historie, men like fult kvinner og menn. Derfor identifiserer vi oss ikke med begreper som transeperson fordi det brukes som sekkebetegnelse for drag kings, drag queens, intersex osv. Vi med transkjønnet historie ønsker ikke å bli sett på som overskridende. Vi vil være et det kjønnet vi er. Punktum. Jeg gjentar meg selv, men vi er nå engang kjønnsessensialister. Veldig lite queere på den måten. Mange synes det er vanskelig å forstå, sier Hansen.Hun presiserer at det er prinsippet om riktig begrepsbruk og ikke Harsten som person, eller hins ønske om to pass som er problemet. Hun forteller at hun har møtt transpersoner som kunne tenkt seg to pass, men at det er viktig å se forskjellen mellom begrepene. Hun forteller også at menneskers misforståelse om hva en transkjønnet er, gjør at unge mennesker LFTS er i kontakt med, velger å ikke melde seg inn. – Ja, de vil ikke være «utskudd», men ble sett på som den de er. De vil ikke være et slags tredje kjønn med eget pass eller to pass, og mange har reagert sterkt på at folk nå tror at gruppen vår trenger eller ønsker det. – Selv heter dere LFTS som opprinnelig sto for Landsforeningen for Transseksuelle. For tre år siden gikk dere over til transkjønnet, men nå sier du at det også er problematisk. Synes du det er rart at ombudet tråkker feil? – Nei, jeg synes ikke det er rart. Vi er en ung organisasjon som selv leter etter passende begreper. Derfor har vi nå satt ned en gruppe som skal diskutere problemstillingen innad og prøve å finne noe vi alle er fornøyd med. I mellomtiden forventer jeg at offentlige organer skal benytte seg av det begrepet som gjelder nå, og det er transkjønnet. Et ord som faktisk har en ganske klar definisjon. Jeg forventer også at de har en dialog med oss når de behandler saker som enten omtaler eller omhandler oss, avslutter Hansen, som synes det er veldig positivt at Likestillingsombudet nå har tatt initiativ til et møte den 14. mai.Christian Bjørnæs hos Likestillings og diskrimineringsombudet, sier at de også ser fram til møtet, men de tar ikke selvkritikk for bruken av ordet transkjønnet i dette tilfellet. – Vår uttalelse gjaldt kun personer som skal, er eller har vært under kjønnsidentitetsbekreftende behandling. Vi mener begrepsbruk er viktig og er påpasselige med å skille mellom transkjønnet og transepersoner. Klager anser seg selv som transkjønnet og sier selv han gjennomgår en kjønnsidentitetsbekreftende prosess. Ombudet finner ikke grunn til å tvile på hans beskrivelse av egen identitet og medisinske behandling. Klager ønsket dessuten to pass i en overgangsperiode på et par år, inntil han får nytt personnummer og dermed har krav på pass med kvinnelig identitet. Klager ønsket altså, etter det vi vet, ikke to pass resten av livet, sier Bjørnæs til Blikk Nett.Når det gjelder det at Harstens ønske om to pass, etter Hansens oppfattelse ikke er noe som kan taes til inntekt for transkjønnete, sier Bjørnæs: – At LFTS bestrider klagers beskrivelse av egen kjønnsidentitet får stå for organisasjonens regning. Ombudet behandler klager fra enkeltpersoner. Det at LFTS ikke opplever klagers problem som viktig, kan ombudet i liten grad ta hensyn til. Ombudet har likevel tatt LFTS sin pressemelding av 31. august 2006, med i vurderingen. Selve den juridiske uttalelsen fra ombudet var, selv om den ikke ga Harsten medhold i kravet om pass, likevel en viktig milepæl i forhold til transkjønnete, mener Bjørnæs. –Der ble det slått fast at transkjønnete beskyttes av likestillingsloven, og det er første gang det blir uttalt av et likestillingsombud. Dette er et viktig prinsipp, og vi håper LFTS synes det er en positiv ting.