– Nå er vi tilbake der det startet

 Sentrum Scene var fylt til randen da Støttegruppa 25. juni inviterte til minnemarkering av terroren som rammet det skeive miljøet natt til 25. juni i fjor.

 Avtroppende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen åpnet kvelden til stor jubel. Siden gikk det slag i slag med konserter og appeller, fra blant andre byrådsleder Raymond Johansen, direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås, Skeiv Ungdom og Støttegruppa 25. juni.

 – Terroren har rokket ved noe fundamentalt, sier Fay Wildhagen til Blikk backstage på Sentrum Scene.

 – Fram til terroren skjedde har jeg nok vært ganske naivt trygg. Det var litt av det samme med 22. juli. Vi ble rystet og sjokkert over at noe sånt kunne skje. Men i 2011 gjaldt det hele befolkningen, og jeg tror det er det som er litt vanskelig denne gangen. 25. juni rammet alle skeive. Det var så mange terroren ikke rammet. Det var en veldig rar opplevelse. Jeg opplevde at vi skeive sto alene i det. Våre mødre, fedre, søsken og venner kunne ikke skjønne det på samme måte som vi skeive, sier Wildhagen.

 – Vi skeive opplevde å bli frarøvd en naiv frihet vi var så heldige å ha før. Terroren var et tyveri av galaktiske dimensjoner. Særlig for unge skeive, sier Wildhagen til Blikk.

 Frivillig i Ungdomstelefonen

 Terroren har preget mange, og alle bearbeider på ulike måter. For Fay Wildhagen resulterte det i engasjement.

 – Jeg skjønte at jeg måtte bidra. Jeg måtte gjøre noe. Jeg fikk så mange meldinger fra folk, unge, som var redde. De var redde for å reise til Oslo. De var redde for å komme ut av skapet. Jeg brukte store deler av sommeren på å svare alle. Men jeg svarte jo bare på vegne av meg selv og mine opplevelser. Jeg hadde ingen annen kompetanse enn min egen erfaring som skeiv, sier Wildhagen og forteller at hun derfor ble frivillig i Ungdomstelefonen, en telefon- og chattetjeneste drevet av Skeiv Ungdom.

 – Jeg tenkte: Shit! Jeg er 29 år. Jeg spiller gitar og synger liksom ... Jeg fikk et veldig behov for å bidra til samfunnet på en mer konkret måte. Jeg så at behovet var så stort, og at mange var redde og følte seg alene, sier hun og forteller at det er fellestrekk i det de unge vil snakke om når de ringer.

 – Det som går igjen hos de jeg snakker med, og som jeg mener er det største tyveriet etter terroren, er at folk er redde for å komme ut. De ser på nyheter fra USA og andre land og føler at det er farlig å komme ut. Folk kan fortelle dem at slikt ikke skjer her i Norge. Men så gjør det det. De som var litt nervøse fra før, ble enda reddere. Mange av dem hadde ingen å snakke med. For meg ble det et sjokk å høre disse historiene.

– Hva med deg? Hva gjorde terroren med deg?

– Jeg vet ikke hva det er med mitt hode? Jeg er som før. Terroren har ikke gått ut over min følelse av frihet. Men den har nok satt en alvorsstøkk i meg, som gjør at jeg får lyst å beskytte kidsa. Passe på dem.

– Hvilke råd gir du til de som ringer inn?

– Det er litt klisjé, men jeg forteller dem at det er mange som sitter og kjenner på de samme følelsene de har. Og at mange har kjent på akkurat det de kjenner på i mange hundre år før deres tid. Vi er alle i samme lenke med folk som har tenkt likt. Jeg forteller dem at de kommer til å bli bedre. De vil møte folk som føler det samme, og de vil bli tatt imot med åpne armer. Hvis de vil. Men jeg gir ingen råd om å komme ut av skapet. Hvis det ikke kjennes trygt, og hvis de ikke har et sikkerhetsnett rundt seg, så kan jeg ikke be dem om det. Og så finnes det mange måter å være åpen på. For mange er det viktig å bare kunne fortelle det til én person. Og den personen kan være den de snakker med hos Ungdomstelefonen, sier Wildhagen.

 – En ubehagelig konsekvens av terroren i fjor er at det har blitt verre. Terroren har inspirert andre. Inspirert til trusler og trakassering.

 Til tross for økende hat og trakassering, opplever Wildhagen at det skeive miljøet står mere samlet nå ett år senere.

– Det skeive miljøet er sterkere og lyser klarere enn noensinne. Vi står skulder ved skulder på en måte som ikke bare handler om boaer og glitter på magen. Det er et alvor nå som hatet får større plass og ordskiftet er drøyere.

 – Hva skal vi med Pride?

– Det spørsmålet har jeg, og vi alle, stilt lenge, og jeg lurte på det selv. Før klarte jeg ikke å kjenne meg igjen i de som gikk i Pride-parader. Jeg følte ingen tilknytning eller tilhørighet. Når jeg ser et Pride-flagg så tenker jeg ikke «Å, de flagger for meg!». Det har jo vært mye fest. Noe jeg ikke er motstander av, absolutt ikke. Jeg er en lun type som trives i svale omgivelser, og det er viktig at slike som meg finnes også. Men nå, ett år etter terroren, er det viktig for meg å helhjertet kunne si at vi trenger Pride. Nå er vi tilbake der det startet. Med kampen. Nå er det en kraft og en flamme i det skeive miljøet, og nå forstår jeg bedre hvorfor vi går i parader.

 Verktøykasse mot frykt og usikkerhet

Fay Wildhagen delte scene med artister som Beharie, Tuva Syvertsen, Ingrid Frivold, Turab, Sondre Lerche og Oslo fagottkor. Konferansier var Benjamin Baarli Silseth, psykolog og tv-personlighet.

 Baarli Silseth, som er aktuell med barneboka «Stolt», en bok om å være skeiv i Norge både før og nå, og om hvordan man kan være en god støttespiller og venn, fikk brukt verktøykassa han har som psykolog på Sentrum Scene denne kvelden.

 Blikk møtte psykologen før han gikk på scenen for å høre hvilke råd han har til de som måtte slite med frykt og usikkerhet nå under Oslo Pride.

 – Jeg tror mange av oss vil kjenne på både frykt og usikkerhet i år, og mange er sikkert trist og lei seg. Det er helt naturlig, og ikke rart. Det er heller ikke farlig å ha disse følelsene, sier Baarli Silseth til Blikk.

 – Det er følelser folk må få lov å ha. Samtidig må det være åpent for samhold og at vi er sterke sammen. Hvis du er redd, snakk med noen om det, og vit at vi er mange rundt deg som vil kjempe sammen med deg.

 Boka «Stolt» som nylig ble lansert har fått god mottagelse her hjemme. Men Baarli Silseth er innforstått med at den for mange oppleves kontroversiell, siden den retter seg mot barn og unge, og at boka antageligvis ville blitt forbudt i amerikanske stater som Florida.

 – Ja, og det er fascinerende å tenke på. Jeg blir fly forbanna av å tenke på det. Jeg er glad vi bor i et land hvor jeg har mulighet til å gi ut en bok som dette, og blir veldig trist av å tenke på at det finnes barn og unge der ute som ikke får mulighet til å lese faglitteratur som omhandler det å være skeiv, sier han og tar på seg pyskologhatten et øyeblikk.

 – Som psykolog vet jeg at det finnes mye fagstoff og forskning som viser at det ikke er mulig å konvertere legning og kjønnsidentitet. Derimot fører kunnskap kun til mere aksept, økt selvforståelse og mere kjærlighet for andre. Det er det jeg har lyst å fronte med boka, sier Baarli Silseth til Blikk.

 Bygge broer

 For styreleder i Støttegruppa 25. juni, Espen Aleksander Evjenth, ble denne søndagen lang. Det var ett år siden han ble skutt i hodet på London Pub av terroristen Zaniar Matapour.

 Veien tilbake har vært lang, og han er ennå ikke i mål. Om han noen gang kommer i mål vet han ikke. Det han visste var at han måtte engasjere seg, og resultatet ble Støttegruppa 25.juni.

 For Evjenth har samhold vært et nøkkelord i arbeidet han gjør med støttegruppa, og at ingen skal få bruke terroren til å skape splid mellom minoriteter.

 – Allerede da jeg våknet på sykehuset dagen etter å ha blitt skutt, og forstod hva som hadde skjedd, hvem som stod bak og at han hadde gått til angrep på oss skeive som gruppe, tenke jeg: Faen. Nå blir det mere rasisme og mere splittelse. Det fører til mere hat, og det er det ingen som får det noe bedre av. Det er ikke noe jeg kan stå for, sier Evjenth til Blikk.

 – Støttegruppa er opptatt av å bygge broer og det er en av oppgavene jeg gleder meg. til å ta fatt i på andre siden av Oslo Pride-sommeren.

 Støttegruppa 25. juni er fortsatt i startgropa, og tiden frem til kveldens minnemarkering og konsert har vært fylt med møter og dialog.

 – Jeg tror dessverre at tiden som kommer vil være tøff og vanskelig for veldig mange. Jeg vet at det finnes mange som er preget av terroren. Noen av oss har klart å komme seg videre. Noen har ikke klart det, og de er det viktig å støtte. Nå står vi overfor et langt rettsoppgjør. Og det er fortsatt de som ikke tør å kalle det terror det vi opplevde. Det gjør at mange ikke føler seg tatt på alvor. Det er noe de tar med seg inn i sommeren og lenge etterpå også.

 Øker helseberedskapen

Støttegruppa vil være tilgjengelig for alle berørte, og nylig inngikk de samarbeid med Oslo kommune, som øker helseberedskapen under årets Oslo Pride.

Kommunen øker beredskapen ved å styrke bemanningen til Sosial og ambulant akutt-tjeneste (SAA). SAA kommer til å være til stede i Pride Park sammen med Støttegruppa 25. juni. I tillegg vil SAA og Oslo akutte kriseteam være tilgjengelig døgnet rundt. Oslo kommunes kriseteam er tilgjengelig på telefon 23 48 70 90 under hele Oslo Pride.

 – Oslo akutte kriseteam vil stå på stand med støttegruppa i Pride Park. Det gjør at vi tør å stå der, vi frivillige i støttegruppa, som har vært frivillige siden mars i år. Folkene våre er slitne nå. De har gitt så mye av seg selv, men vi kommer til å være tilgjengelig for folk og gleder oss til å møte folk på stand, sier Espen Aleksander Evjenth.