Blikk

Aslaug Olette Klausen ansatt som Blikk-redaktør

– Et magasin som Blikk er viktigere enn noensinne. Å gjøre journalistikk om skeive, av skeive, i den virkeligheten vi har nå, det er uvurderlig.

– Jeg vil ha med meg en ekstra oppmerksomhet på gråsoner, grensetilfeller og minoritetene i minoriteten, sier Blikks nye redaktør Aslaug Olette Klausen.
– Jeg vil ha med meg en ekstra oppmerksomhet på gråsoner, grensetilfeller og minoritetene i minoriteten, sier Blikks nye redaktør Aslaug Olette Klausen.
Publisert Sist oppdatert

Erna Bøyum gir seg som Blikk-redaktør etter 23 år, og skal nå jobbe frilans som skribent. Redaktørstolen tas over av Aslaug Olette Klausen (47), som til daglig jobber som frilans kulturjournalist og musikkritiker.

Hun er i dag fast bidragsyter til Klassekampens Musikkmagasinet og Blikk. I 2022 ga hun ut boka «Ingen er så trygg i fare – Samtaler om tro og traumer» på Humanist forlag.

Den nye redaktøren kommer fra Portør utenfor Kragerø, men har bodd i Oslo de siste 25 årene, i dag med samboer.

– Det vil sikkert bli et spørsmål, så det er vel like greit å adressere det med en gang: Jeg bor sammen med en mann. At han også er skeiv endrer ikke på at det ser ganske streit ut. Men selv om noen synes å tro det, så slutter man ikke å være bi- eller panfil om man får en partner av et annet kjønn.

– Her om dagen intervjuet jeg Sliteneliten for Blikk, og da ble betegnelsen personlighetsskeiv brukt. Jeg tror det er en god beskrivelse på meg. Alt flyter litt, for å si det sånn.

Kommer til dekket bord

– Husker du ditt første møte med Blikk?

– Jeg jobbet som medieovervåker i 2000, og da leste jeg Blikk for første gang.

– Jeg ble veldig fan, og syntes det var flott å lese om det å være skeiv på en bra måte.

– Hvor vil du ta Blikk som redaktør?

– Jeg føler jeg kommer til dekket bord. Det vil ikke bli noen voldsom endring, snarere er det snakk om å videreføre og videreutvikle Blikk, både som magasin og på nett. Om noe, vil min bakgrunn som kulturjournalist bidra til at det vil fortsette å være et meningsbærende kulturmagasin.

Klausen er også tydelig på at skeiv kultur i seg selv er en politisk ytring.

– Men jeg vil ha med meg en ekstra oppmerksomhet på gråsoner, grensetilfeller og minoritetene i minoriteten.

– Hvor står de viktigste kampene nå?

– Her hjemme ser det ut til at kampen mot konverteringsterapi er vunnet, med den nye loven. Men ser man utover landegrensene det en reel mulighet for å miste rettigheter. Det vi trodde var vunnet, kan tas fra oss. Se bare til nabolandet, hvor Sverigedemokratene vil forby drag, sier Klausen.

– Det er også flere steder det fortsatt er vanskelig å være skeiv. Jeg tenker da spesielt på konservative religiøse miljøer, men det er også bygder, bydeler og idrettslag hvor aksepten for å leve skeive liv er lav. Samtidig må det jo nevnes at det i både kristne og muslimske kretser er tegn til positiv endring, tross aktive motkrefter.

Menneskeligfiendtlige agendaer

Klausen ser også en fare for splittelse i det skeive miljøet, ikke minst mener hun det er urovekkende tendenser når det kommer til ordskiftet om kjønn. Toleranse er ulikt fordelt, og det å være skeiv, sier hun, gjør dessverre ikke at man blir immun mot reaksjonære holdninger.

– Men det er jo ikke slik at de største truslene kommer innenfra. Skeive brukes og misbrukes av politiske aktører med generelt menneskeligfiendtlige agendaer. Det skjer åpenbart både i Russland, på den amerikanske høyresida, i land med regjeringer på ytre-høyre-fløy og i religiøse regimers såkalte anti-vestlige-propaganda.

Mer lokalt mener Klausen at de kulturelle tendensene der virkeligheten beskrives som enten-eller, heller enn både-og, som avtroppende redaktør Erna Bøyum skrev om i lederen i novemberutgaven, også er viktig å være oppmerksom på.

– Jeg tror vi levde i en boble her hjemme, inntil terroren 25. juni. Jeg blir bekymret når jeg ser på hva som skjer, både her og ute i verden. Ideen om at utviklingen går i riktig retning har fått seg et skikkelig skudd for baugen de siste årene.

Powered by Labrador CMS