Meninger
Svar til tilsvar om forslag til en transinkluderende tokjønnsmodell
– Den transinkluderende tokjønnsmodellen reduserer ikke kompleksitet, skriver Øyvind Soltun Andreassen
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Takk til Jan Frode Haugseth for interessante innvendinger mot mitt forslag til en transinkluderende tokjønnsmodell.
Vi står nok ikke milevis fra hverandre. Vi er enige om at kjønnsbiologi er komplekse saker og at kjønn er mer enn biologi, og at vi derfor må forholde oss til kjønn på ulike nivåer.
Vi er også enige om at menneskelig variasjon ikke bør forstås og omtales som avvik, selv om Haugseth ser ut til å mene at det blir en konsekvens av min kjønnsforståelse.
Vi kan velge å holde Haugseths tre nivåer, eller de fire delene av min modell, helt atskilt når vi snakker om kjønn.
Men jeg tror vi har bruk for helhetlige forståelser som ikke bare deler opp, men ser de ulike kjønnsaspektene ved oss i sammenheng.
Dette trenger ikke innebære at kompleksitet, variasjon og mangfold reduseres, snarere tvert imot.
Men hvorfor vil jeg kalle min modell for en tokjønnsmodell?
Mitt første svar er at vi er fysiske, biologiske kropper. I dette er alle våre erfaringer, og alle våre sosiale og kognitive kategorier, forankret. Derfor er biologiske prosesser et godt sted å starte når vi skal utmeisle en helhetlig kjønnsforståelse. Her spiller binær forplantningsbiologi en viktig rolle. Det fortrenger ikke kroppslige variasjoner og levd erfaring.
Mitt andre svar er av mer pragmatisk art. De fleste forstår og erfarer kjønn som todelt i sine liv, og mange holder det som viktig. Folks vilje til å utvikle og utvide sine oppfatninger får best vekstvilkår, tror jeg, i møte med kjønnsforståelser som oppleves gjenkjennbare.
En transinkluderende tokjønnsmodell er derfor et godt utgangspunkt for å skape bred oppslutning om transpersoners rettigheter.
