Meninger
– Tokjønnsmodellen kan inkludere transpersoners erfaringer
Dette er et forslag til en transinkluderende tokjønnsmodell, skriver universitetslektor.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
«Og vi legger til grunn at transpersoner finnes og er ekte. Da kan du putte oss inn i en hvilken som helst kjønnsforståelse […] og få det til å virke». Luca Dalen Espseth, «Født i rett kropp»
Vi trenger fortsatt tokjønnsmodellen. Vi trenger den fordi den inneholder sann kunnskap om mennesket. Og fordi forsøkene på å bli kvitt den skaper kulturkrigsresponser, mer enn oppslutning om transrettigheter.
Derfor vil jeg i denne kronikken presentere mitt forslag til en transinkluderende tokjønnsmodell – en helhetlig forståelse av kjønn som er forankret i binær forplantningsbiologi, men som også kan favne transerfaringer.
Innholdet i denne forståelsesmodellen kan komprimeres til fire setninger:
1) Mennesker har et tokjønnet forplantningssystem
2) Det tokjønnede forplantningssystemet skaper variasjon og mangfold
3) Mennesker erfarer kjønn som bevisste og sosiale vesener
4) Vi kan lage samfunn der transpersoner kan leve gode liv
I det videre skal jeg kort forklare hva som ligger bak disse setningene, og hvordan de samlet kan brukes til å holde fram det binære ved kjønn som viktig og samtidig skape rom for transpersoner. For at mennesker med ulike livssyn og overbevisninger skal kunne slutte opp om modellen, har jeg forsøkt å holde den forholdsvis enkel.
1) Mennesker har et tokjønnet forplantningssystem
Fra et evolusjonsbiologisk perspektiv er kjønn et redskap for forplantning, og i likhet med flertallet av arter har mennesket et tokjønnet forplantningssystem. Få er uenige i dette. Uenighetene dreier seg om hvor stor rolle forplantningsbiologien skal spille for vår biologiske- og totale forståelse av kjønn.
Forplantningsbiologi er viktig! Som mennesker er vi kropper – vi tilhører naturen. Forplantning er det som har drevet og driver livet videre. At vårt forplantningssystem er tokjønnet bør derfor løftes fram som et sentralt aspekt ved oss som mennesker. Som vi skal se, står ikke det i et motsetningsforhold til inkludering av transpersoner.
2) Det tokjønnede forplantningssystemet skaper variasjon og mangfold
Selv om vårt forplantningssystem er tokjønnet, faller ikke alt ved vår kjønnsbiologi inn i to ryddig atskilte kategorier. Av ulike grunner utvikler en del fostre både mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. Få er uenige i dette. Uenighetene dreier seg om hvorvidt denne «variasjonen i kroppslig kjønnsutvikling» gir grunnlag for å snakke om flere kjønn, eller kjønn langs et spekter (se fjorårets kronikkutveksling mellom Glenn-Peter Sætre og Joel C. Glover for et eksempel på en slik diskusjon).
Det er vårt tokjønnede forplantningssystem som skaper disse variasjonene, dermed bør de ikke få oss til å forkaste tokjønnsmodellen. Men variasjonene finnes. De utgjør et mangfold som må inkluderes i vår forståelse av kjønnsbiologi.
Nå handler ikke det å være trans om slike kroppslige variasjoner, men om en indre erfaring av å være et annet kjønn enn det ens medfødte kjønnsorganer tilsier. Noen studier indikerer imidlertid at også transerfaringer kan være biologisk forankret. (se gjennomgang i Cass-rapporten, s. 114f). Dette betyr i så fall ikke at det å være trans er medfødt, gitt kjønnsidentitetens uløselige tilknytning til erfaring, men at det å utvikle en form for transidentitet er mer sannsynlig for noen av oss.
3) Mennesker erfarer kjønn som bevisste og sosiale vesener
Våre erfaringer knyttet til kjønn kan ikke forstås som rene konsekvenser av vår biologi. Som bevisste og sosiale vesener gjør vi noe med vårt biologiske, kroppslige utgangspunkt. Bevisstheten gir oss mulighet til å reflektere over våre kroppslige erfaringer, og vi kan velge å forholde oss til dem på ulike måter. Vår sosiale natur gjør at våre måter å være kjønn på alltid vil være formet av de sosiale sammenhengene vi er en del av. Å være mann i Norge i 2026 er ikke helt det samme som det var i 1026.
Også transpersoners erfaringer av kjønn er formet i samspill mellom biologi, bevissthet og sosiale relasjoner. Det er dermed ikke slik at kun biologiske faktorer er solide og troverdige, eller at det å snakke om sosiale faktorer betyr at en transidentitet ikke kan være stabil eller ekte. Det er nettopp samspillet som former kjønnsidentitet, og hvordan dette foregår hos enkeltmennesker er i stor grad skjult for oss.
Det som ikke bør være skjult for oss, er at transpersoner opplever mer psykisk uhelse, diskriminering og utenforskap enn befolkningen ellers. Hva kan vi gjøre med det?
4) Vi kan lage samfunn der transpersoner kan leve gode liv
Vår bevisste og sosiale natur gir oss frihet til å leve ut vår kjønnstilhørighet på andre måter enn naboen, til å endre kjønnsstrukturer som ikke fungerer og til å lage nye strukturer. Det er bra at det ikke lenger er forbudt for kvinner å delta i Holmenkollstafetten og det er bra at nybakte fedre har fått mer tid hjemme med sine barn.
Når vi vet at transpersoners erfaringer er en del av vår samlede måte å erfare kjønn på – som mennesker – gir det også mening å spørre hvordan vi kan skape samfunn som er bedre å leve i for transpersoner. Det spørsmålet gir ikke denne transinkluderende tokjønnsmodellen svar på – men vi kommer ganske langt med en enighet om at vi bør stille det.
En tidligere versjon av denne kronikken ble publisert i Dagen. Kronikken springer ut av et ph.d.-prosjekt der forfatteren forsøker å finne tilnærminger og formuleringer som kan bygge broer over dype forståelses- og erfaringskløfter. Teksten er senere bearbeidet for nye lesere.
