Reportasje

Bloter til Odin, Frigg, Frøya og Loke

Margrete Vik Gagama er gydje i blotslaget Draupnir. Hedningene har invitert til norrøn ofring. Skeive guder skal skjenkes gaver i Østmarka.

Publisert

VI STÅR I RING rundt blotsbålet ved Nøklevann i Oslo når gydje Margrete Vik Gagama (43) resiterer kvadet til kjærlighets- og skjebnegudinnen Frigg. Vi er på mangfolds- og høstjevndøgnsblot for hedningene i Bifrost-laget Draupnir.

I hendene som senere skal holdet offeret og skålebegeret, holder gydja en bok der den hennes selvskrevne bønn står. Stemmen er stø og talevant:

Inviter meg inn, kjære Frigg,
For jeg vil bo i kollektivet ditt
Jeg ser du hvisker fortrolig med Fulla
mens Gjevjon ber møyene til seg
Så startstruck av Sjovn er jeg,
send Gnå min vei for søknaden min

Gydje som altså er navnet på lagets åndelig leder, eller pastor for å bruke et mer kristelig språk, har ansvar for å lede blotet, offeret, til gudene. 

En liten time tidligere har Blikk, hedningene og tre videregående-elever som skal skrive religionsoppgave om åsatrufellesskapet, møtt hverandre på en parkeringsplass i Østmarka. Oppakningen er vedkubber, bakverk og i anledning årstiden; eplesider. Blotet er også en slags høsttakkefest der en smakebit av den innhøstede markens grøde skal ofres til gudene. 

Gudene er i dette tilfelle dem vi kjenner fra norrøn mytologi: Odin, Frigg, Frøya og ikke minst ugangsguden Loke. Han som skal få kveldens største offer. Det er også første gang mens Gagama er gydje, at de vier et blot til Loke. 

Loke leker gravid merr

Loke er mangfoldig, tvekjønnet, hamskifter, slu og bedragersk. Det var ham som ifølge eddadiktet «Trymskvadet», fikk Tor til å kle seg ut som Frøya for å lure tussekongen Trym for å få tilbake hammeren Trym hadde stjålet. 

Scener fra «Trymskvadet» spilles nå ut ved bålet ved Nøklevann. Gydja leser høyt fra boken sin: «Loke leker: Vrir på sannheten / leker fram løsning / list og løspupper / lurer de jotner og Mjølner vinner»

Tors bryster er for anledningen to store steiner, bundet opp med et sjal. Rollespillet skal minne om Lokes skeivhet, og lureri. Etter at Tor har spilt Frøya, skifter scenen. Nå er det diktet «Gylvaginning» i «Den eldre Edda» som skal oppføres i Østmarka. 

Regnbuebroen Bifrost

Åsgard er borgen gudene bygget til seg selv, midt i Midgard. For å komme dit, må man ri over regnbuebroen Bifrost. Gudene kunne bruke Bifrost fra Åsgard til Midgard. Men broen var magisk, så intet menneske kunne finne den andre enden og komme seg til gudenes rike. Bokstavelig betyr bifrost «den bevrende broen», det er en vanlig forestilling at Bifrost er identisk med regnbuen.

«Loke» får hestehale i linningen på buksebaken, og løper til skogs. Diktet forteller at han etter først å ha lurt gudene, forvandler seg til ei merr og forførte en hingst. Merra Loke blir gravid og føder Odins hest Sleipner. 

Gydja leser: «Ingen roller uten brudd / Ingen regel så rigid / Loke leker uten sikkerhet / Loke leker vilt». 

Seremonien skifter gir. Nå er det tid for høytid. Margrete Vik Gagama har bakt kringle. Den holdes frem over bålet og brytes. Gydja byr alle på en bit. Hun forklarer de uinnvidde at et offer kun kan være noe man faktisk også har lyst på selv. Derfor oppfordrer hun til å spise noe av kringlen før resten kastes på bålet som en gave til Loke. 

Regnbuen Bifrost

Draupnir har ingen krav til at vi ikke-troende må ofre noe på bålet denne kvelden. Men det ligger en forventing i luften om at vi skal være med i ringen, og delta på selve blotet. Vi oppfyller forventningene når gydja går rundt med den graverte skålen med sider i.

– Jeg er så glad for at det er presse til stede, sier Robert Kvalvåg (45) til Blikk. 

Han er «allgode», en slags forstander og vigsler for hele Vestlandet, og medlem i blotslaget Solhjulet i Rogaland. I tillegg er han ansvarlig for alle gravferder der den som skal gravlegges, ikke har tilhørt et bestemt blotlag.

– Det er så fint å ha med gjester på blot. De får føle det som skjer ved bålet når vi skåler, når vi får lagt offeret på bålet, og at vi gjør det sammen, sier Margrete Vik Gagama.
– Det er så fint å ha med gjester på blot. De får føle det som skjer ved bålet når vi skåler, når vi får lagt offeret på bålet, og at vi gjør det sammen, sier Margrete Vik Gagama.

Kvalvåg som for øvrig hadde rollen som Tor, er på besøk i Oslo fordi samboer Mona Wendland (32) ble medlem i Draupnir da hun flyttet fra Tyskland til Norge. 

– Jeg er en vanilla, en streit, hvit fyr, men det var mangfoldsperspektivet som dro meg til Bifrost. Å ha et mangfoldsblot er viktig, sier Kvalvåg som forteller at Bifrost tar avstand fra grupperinger som kaller seg odinister, eller liknende. 

– Som du kanskje vet, så har åsatru et litt trøblete rykte internasjonalt. Det er ikke til å stikke under stol at det har hatt et nazi-problem. Men dette er et skikkelig spark i trynet på dem. For dette vi gjør her, er det vi gjør: Vi omfavner alle.

– Flere trenger å forstå at Bifrost er noe helt annet, sier Wendland og forklarer at de forholder seg til at Bifrost er en regnbue. I norrøn mytologi er Bifrost navnet på regnbuebroen som forbinder menneskenes Midgard (jorden) med gudenes rike (Åsgard). 

Friggs kvinnekollektiv 

Etter fellesprogrammet ledet av gydja er det mulig for lagsmedlemmene å ofre noe eget. Kvalvåg er blant de første til å gå frem til bålet og heller hjemmebrygget sider på bålet. Einar (40), som spilte Loke, ofrer et eple. De to barna som er tilstede, ofrer en halv hjemmelaget bløtkake. 

– Blotslaget gir meg et brødreskap og en gjeng å være sammen. Men det er vanskelig å si at vi har et likt livssyn, fordi det er så variert hva en tror på. Et hvert blot er viet flere guder, sier Einar (40).
– Blotslaget gir meg et brødreskap og en gjeng å være sammen. Men det er vanskelig å si at vi har et likt livssyn, fordi det er så variert hva en tror på. Et hvert blot er viet flere guder, sier Einar (40).

Gydje Margrete Vik Gagama har et eget offer, det samme har hennes mann, Nils Peter. Han har tidligere skålt for trygghet i det polyamorøse parforhold. Igjen blotes det for trygghet. 

Gagama understreker at Nils Peter er hennes klippe. Hun skal da vi snakker sammen etter blotet, understreke hvordan han står henne bi. Hun blir så fort forelsket. Og nå er nun nyforelsket i en annen person, igjen. 

Åsatru

Norrøn mytologi er de førkristne, hedenske religiøse tradisjoner som var felles for de germanske folkene som levde i Norden før og under innføringen av kristendommen mot slutten av vikingtiden som varte fra ca. 800 til ca. 1100.Åsatrua omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre mektige skikkelser i norrøn mytologi. Ordet åsatru betyr «trua på æsene», som er guder i norrøn religion.I et blot blir gjenstander, dyr eller mat og drikke ofret til guder og makter for å styrke dem og bidra til å opprettholde balansen i verden. Kvinner som ledet blot og «talte for gudene», ble kalt for gydjer. Som kultledere sto de i et antatt mellomforhold mellom mennesker og guder.

I sin første epost til Blikk, presenterte Gagama seg som forfatter av «Blotsboka» der hun både forklarer bloting, og forteller om sin egen reise. Dessuten lurte hun på om Blikk ville vite mer om trossamfunnet Bifrost som hun kalte for «landets sannsynligvis skeiveste». 

Hun hadde selv gått fra å være en streit småbarnsmor med bifil fortid, til å omfavne hele sin seksualitet med hjelp fra kjærlighets- og skjebnegudinnen Frigg, Odins kone og den mektigste av gudinnene i norrøn mytologi.

Diktet som Gagama leste under blotet, var hennes ønske om å få være en del av Friggs kvinnekollektiv. Hun er overbevist om at de har seg, mye. 

– Frigg var veldig viktig for meg da jeg kom ut som poly. Jeg har alltid kjent på at jeg er mer enn dette ytre A4-livet. At jeg var bi, visste jeg allerede som barn. Men der jeg vokste opp, var det ikke mulig å være det. Jeg var allerede for sær for bygda. 

En drøy flørt

Inngangen til blotslaget fikk hun gjennom å delta i levende rollespill, såkalt laiv, og i en paganistisk kvinnesirkel. Gagama har vært med i rundt femten år. Rollen som gydje fikk hun etter å ha skrevet om kvadet «Skirnismål» fordi overgrep ikke er noe laget vil fremme.

– Jeg hadde også skrevet et blotsdikt til Frøy og Frøya som jeg alltid rødmer når jeg skal lese høyt. Det er det skeiveste jeg noen gang har skrevet, og det mest seksuelle. Men seksualiteten er en del av livet, så den må med. Diktet er en drøy flørt med både Frøy og Frøya. 

Frøya, la meg hviske hete ord / Smake Bite Slikke Gli / Jeg vil elte deigen, banke tepper, / bryte hemninger og være fri / Jeg vil tenne roser i fløyelshud / Jeg har lyst på deg, vær dama mi.

I mange år var hun «først og fremst mamma», som hun sier. 

Margrete Vik Gagama har nylig gitt ut «Blotsboka, Moderne seremonier og riter – En hednings erfaringer med blot».
Margrete Vik Gagama har nylig gitt ut «Blotsboka, Moderne seremonier og riter – En hednings erfaringer med blot».

– Da jeg begynte å se at jeg kunne puste og være litt mer meg selv, ble det viktig å bygge et skeivt nettverk. Finne ut av min skeive side. 

Hun fant gruppen Juicebox som arrangerer møteplasser for kvinner og ikke-binære. 

– Og så forelsket jeg meg selvfølgelig. Skikkelig. 

En sexy dame

Dette gjorde hun med ektemannens velsignelse. Hun understreker at hun ikke har gjort noe av dette bak hans rygg. 

– Han visste at jeg var bifil da vi ble sammen. Men det var ikke tid og sted. Da jeg fant ut at dette var viktig for meg å kjenne på, for å finne ut av hvordan jeg kan være mer sann i meg selv, aksepterte han det. Han er et hjem og et fundament. Jeg er mye mer begeistret, bråforelsket og glad som menneske. Jeg må dit hvor det er magi. 

Om det magiske skjer i skogen på blot, med henne det tok slutt med i vår, i klemmen fra mannen når hun har kjærlighetssorg, eller i møte med hen som har satt hennes hjerte i brann nylig, så verdsettes det av henne selv. 

Mens Frigg er en støtte, så er Frøya et forbilde, gudinnen med makt over liv, død og magi, og som hun rår over fruktbarhet, kjærlighet og attrå.

– Vi er et blotslag med moderne hedninger. Når vi møtes, er det jeg som hilser velkommen og ærer maktene med mine ord. Laget mitt skåler med meg og legger offer på bålet, forteller Margrete Vik Gagama til Blikk.
– Vi er et blotslag med moderne hedninger. Når vi møtes, er det jeg som hilser velkommen og ærer maktene med mine ord. Laget mitt skåler med meg og legger offer på bålet, forteller Margrete Vik Gagama til Blikk.

– Til tross for at Norge har vært kristent i tusen år, så fremstår Frøya som en bra dame. En sexy dame. En sterk dame. Jeg tenker det er bra jobba at hun har fått lov til å være det. Disse maktene er veldig menneskelige guder, de har hele rekkevidden av menneskelig følelser. Det synes jeg er fint, sier Gagama som forteller at hun ikke er så opptatt av tro.

– Jeg er mye mer opptatt av hva vi gjør. For meg er disse maktene en slags arketyper jeg kan henge fantasi, mytologi og verdensforståelsen min på. Så jeg er ikke opptatt av hva, eller hvordan jeg skal tro. Seremoniene er selve poenget. 

Skrivingen er også en del av det seremonielle for henne. 

– Det skal ikke nødvendigvis forstås, men det skal leses. Å blote og skrive gir mening for meg. Gudene er håndgripelige makter. 

Bifrost i Pride-paraden

«Blotsboka» hennes er ment som introduksjon for den nysgjerrige. Her forteller hun både om Draupnirs praksis og hva livssynsamfunnet Bifrost står for. Blant annet går medlemmene under parolen «Hedninger for mangfold» i paraden under Oslo Pride.

– Bifrost er regnbuen! Ikke bare personlig, men også organisatorisk er det derfor viktig for oss å gå i Pride-paraden, forteller Gagama. 

Feiringen av mangfold gjelder ikke bare for medlemmenes livsførsel. Hun viser til at selve gudeverdenen er mangfoldig. I både antall og uttrykk. 

Hun tror at det å stå utenfor majoritetsreligionen åpner for at man lettere kan oppdage andre minoritetsmarkører i seg selv. I hvert fall var det sånn for henne. 

– Å ha en polyteistisk gudeverden, gjør at man kan velge mye selv. Det er en lite dogmatisk religion - med rom for mange skeive. De første polyfolka jeg ble kjent med, var i Bifrost. Den forrige gydja var lesbisk. Det er generelt mange fritenkere i Bifrost, forteller Gagama, etter at hun denne blotskvelden har gått rundt i ringen med offerbollen. 

Hedningene i Draupnir har skålt for kjærlighet, frihet, til å være den man er, til å elske den man vil, til å elske flere og fortsatt få oppleve seg som elsket. De har skålt for fred og gudenes gaver, men aller mest for den lekne og skeive Loke. 

Blotslaget Draupnir

Åsatrufellesskapet Bifrost er et trossamfunn for moderne åsatruere, i hovedsak bygget på de førkristne religiøse tradisjoner i Norden. Bifrost har vært et registrert trossamfunn siden 1996 og er for alle som ønsker å dyrke norrøne guder og holde den hedenske sed i hevd. Bifrost er organisert i blotslag hvor den religiøse praksisen foregår. Draupnir blotslag holder til i Oslo og Akershus, og definerer seg som en bronsealderinspirert fruktbarhetskult.

Powered by Labrador CMS