Leder
Det finnes flere alternativ for deg som vil stemme skeivt – noen av dem er bedre enn andre
Stem skeivt!
Oppspillet til valgkampen, i pridemåneden juni, var urovekkende.
KrF har, igjen, vist seg fra sin minst sympatiske mørkemanns-side. Det var forslag om forbud mot regnbueflagg i skoler, og det har vært en syndeflod av anti-trans-utspill. Ofte forkledd som omtanke for barn.
KrFs korstog mot kjønnsmangfold kunne vært kuriøst om partiet hadde forblitt under sperregrensa, men meningsmålingene i skrivende stund tilsier at partiet vil øke mandatantallet på tinget.
Delvis takket være generøse gaver fra rike næringslivstopper, hvorav enkelte til og med er homofile.
Riktignok vil det ikke nødvendigvis bli regjeringsskifte av den grunn – til det ligger Høyre an til å gjøre det for dårlig. Unge mennesker, og da særlig menn, ser ut til å flokke seg enda lenger til høyre, altså Fremskrittspartiet.
Sistnevnte parti har knapt noe om seksuelle rettigheter eller kjønn i partiprogrammet, foruten et vedtak fra i vår om å tillate surrogati, ettersom partiet kaller dette «verdispørsmål», og fristiller representantene på Stortinget.
Det er likevel liten tvil om at det er deler av FrPs velgermasse som deler KrFs negative syn på skeive rettigheter.
Et annet borgerlig parti er også for (altruistisk) surrogati, nemlig Venstre. Men der stopper også likhetene hva gjelder syn på skeives rettigheter.
Venstre ble tidligere i august kåret til landets beste seksualitetsparti av organisasjonen Sex og Politikk. Utmerkelsen ble begrunnet med en helhetlig rettighetspolitikk, senest som pådriver for medmor-rettigheter.
Seieren var riktignok knepent foran SV og Miljøpartiet De Grønne.
Disse tre stemte tidligere i år sammen med deler av Rødt som de eneste for å fremskynde innføringen av et tredje juridisk kjønn. De har samtlige også vært tydelig i sin kritikk av regjeringens arbeid i etterkant av 25.juni-terroren.
Rapporten som ble lagt fram i juni var da også knusende, eller som forfatter Kristine Meek skrev i et meningsinnlegg på Blikk.no: «Den burde sjokkere, men i stedet bekrefter den det vi allerede vet: Vi har sviktet mange som ble rammet av terrorangrepet i Oslo sommeren 2022.»
Meek er en av flere som etterlyser handling fra helseministeren. Helseministerens tilstedeværelse er det også mange som savner når det kommer til transhelse.
Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) har dokumentert svikt i helsetilbudet, og konsekvenser av behandlingsmonopol på Rikshospitalet.
Dette ble ytterligere forverret da det ble slutt på medisinsk behandling for kjønnsinkongruens for alle under 18 år hos Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i sommer.
Ikke-binære unge står dermed helt uten medisinsk behandlingstilbud. Kuttvedtaket er for øvrig egenhendig gjort av Bydel Grunerløkka, og ikke statsforvalteren eller HKS.
I Arbeiderpartiets partiprogram står det at de «vil sikre et godt og desentralisert behandlingstilbud for transpersoner». Noe det altså er vanskelig å se at regjeringen gjennomfører i praksis.
Andre steder i verden er rettigheter for alle skeive under press, eller direkte utvisket.
Et av virkemidlene for å innskrenke rettigheter er å skape falske bilder av interessemotsetninger, noe som så øker faren for å miste av syne at andres rettigheter ikke er en trussel mot ens egne.
Det er motsatt.
Et godt og helhetlig helsetilbud for transpersoner, binære eller ikke, og retten til et tredje juridisk kjønn, henger sammen med en styrket seksualitetsundervisning, som igjen bidrar til å motarbeide homofobi.
Forebygging av fobier skjer dessuten ofte i samspill med kulturlivet, som både gir skeive spillerom – og mulighet til å skape større rom å for andre. Noe så banalt som styrket støtte til det såkalt frie feltet vil dermed også være god skeiv politikk.
For i et samfunn med færre fordommer, mindre mobbing og gode muligheter til å leve som seg selv, vil det være mindre menneskelig lidelse, og med det mindre trykk på helsetjenestene.
LHBT+-rettigheter er rett og slett god samfunnsøkonomi. Uavhengig av hvilken politisk fløy du tilhører.
Så før 8. september – ta deg tid til å lese partiprogrammene, og les både hva partiene sier de vil gjøre.
Og hva de unnlater å nevne.
Deretter, bruk borgerretten og stem!
Lederartikkel Blikk nr. 5/25
