Scene
Frida Ånnevik klar for Operaen
9. februar slipper Frida Ånnevik sin sjette plate «VI», og søndag 7. april tar hun med seg en samling av både de nye og de gamle sangene og spiller dem i Operaen.
– Når det kommer til kunsten, er jeg mye tøffere enn det hun andre meg er. Hun som ikke er artist, er litt mer tuslete og pinglete, sier Frida Ånnevik i siste nummer av Blikk, i salg nå.
Et av versene i låta «Danse og grine» fra albumet «VI», begynner slik: «Jeg kan glømme at jeg fins / skinne når jeg skjems, men det gjør vondt på samme sted / å komme ut om og om igjen.»
Dette er en påminnelse om at åpenhet er en pågående prosess.
– Ser du nå på deg selv, som er både Spellemannsprisvinner og har merkelappen «folkekjær», som et skeivt forbilde?
– Jeg har kommet til at om jeg skal være synlig som artist, så må jeg også være synlig skeiv. Det er helt greit. Det kan jeg være. Samtidig er det rart å være et forbilde. Da jeg for noen år siden jobbet som lærer på videregående, hadde jeg et bevisst forholdt til at jeg som lærer, skulle være synlig skeiv. Jeg vil at elever kan tørre å komme ut i klassen, og at lærerkollegiet skal være trygge på hverandre.
Synlig er Frida Ånnevik når hun går på scenen i Den Norske Opera & Ballett søndag 7. april. Da tar hun med seg bandet og noen hemmelige gjester.
Scenerommet i Operaen gir store muligheter, og Frida og band skal iscenesette det de drømmer om: «Vi vil lage nye bilder og rom til sangene, et eget univers, eller vår egen skog, en egen himmel og et hav, vår egen bygd, vår egen by!»
