Trans

Esben Esther Pirelli Benestad har mistet autorisasjonen som lege

Statens helsetilsyn har fratatt Esben Esther Pirelli Benestad den begrensede autorisasjonen hen hadde til å praktisere som lege.

– Jeg ble nektet å kalle meg lege, og det er for meg som å bli fratatt min egen identitet. Det er dramatisk, sa Esben Esther Pirelli Benestad til Blikk i februar i år. Foto: Reidar Engesbak.
Publisert

– Helsetilsynet leter med lys og lykter etter noe de kan ta meg på, sier Benestad til Aftenposten.

Avisen viser til et vedtak fra august som de har fått innsyn i.

Helsetilsynet mener at Benestad har jobbet som selvstendig lege uten noen overordnet, ifølge Aftenposten. 

De peker på konkrete eksempler på at Benestad har diagnostisert pasienter med kjønnsinkongruens, noe de mener bare leger og psykologer kan gjøre.

Benestad varsler at hen vil klage på vedtaket via rettssystemet og mener at hen har holdt seg innenfor de internasjonale retningslinjene for hvordan man skal jobbe med kjønnsinkongruens.

I februar i fjor mistet Benestad retten til å praktisere som lege, men etter å ha klaget på vedtaket, fikk hen tilbake en delvis autorisasjonen i juni samme år.

Benestad gikk så rettens vei for å få opphevet begrensningene som blant annet innebærer at hen ikke kan skrive ut hormoner  til kjønnsbekreftende behandling. 

I juni i år tapte Benestad mot staten, og den begrensede autorisasjonen ble videreført. Nå har hen altså mistet hele autorisasjonen. 

Støtte fra pasienter

Benestad i flere tiår behandlet personer med kjønnsinkongruens. 

I motsetning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Rikshospitalet (NBTK) , bygger Benestads faglige tilnærming på at kjønnsinkongruens er en naturlig del av kjønnsmangfoldet.

Til Blikk sa Benestad i vinter, mens hen ventet på utfallet av rettsaken, at hen har fått mye støtte fra så vel tidligere klienter, som nye som kommer til.

–  Jeg har en kolossal støtte i at jeg lever med og jobber med en som har lik kompetanse som meg, sa hen, og viste  til ektefellen Elsa Almås, som er psykolog og professor.

– Når jeg ser på støtten jeg får fra klienter, og spesielt klienters foreldre, er det veldig mange av dem som sier jeg har reddet livet deres. 

Benestad fortalte også at det siste året hadde vært tungt. 

– Jeg ble nektet å kalle meg lege, og det er for meg som å bli fratatt min egen identitet. Det er dramatisk. 

– Men det mest dramatiske er jo at en rekke, et par hundre, av mine klienter mistet sitt eneste tilbud over natta. Uten at det så ut som Helsetilsynet brydde seg noe om det.

Ingen diagnose

På spørsmål fra Aftenposten om hvorfor hen hadde stilt diagnose uten tillatelse fra myndighetene svarte Benestad i dag:

«Fordi det er ikke er en sykdomsdiagnose. Når man «stiller diagnosen», så handler det bare om å bekrefte hva pasienten sier. Det finnes ingen objektivitet, det er en ren subjektiv beskrivelse. Skulle jeg overprøvd deg hvis du kommer til meg og sier «jeg er homofil»?

Avisa viser også til en henvendelse fra Benestad til Helsetilsynet der hen skriver at «det ikke har vært mulig å oppfylle vilkårene om å ha en overordnet lege, fordi hen ikke hadde funnet en offentlig virksomhet som vil ansette hen.»

I forkant av forrige rettsrunde understreket Benestad til Blikk at det er en kamp som handler om noe større enn hen selv. 

– Jeg tar kampen først og fremst på vegne av alle de som i utgangspunktet har hatt et dårlig helsetilbud, og som fikk et langt verre tilbud da jeg forsvant. Jeg gjør det også for min egen samvittighets skyld. Jeg kan ikke la dette passere.

Powered by Labrador CMS