Dette er en redigert versjon av et innlegg først publisert på Facebook. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

Jeg har egentlig hatt «Israelvenner» rundt meg store deler av livet. Medlemmer i BCC var veldig fan av sionisme, og flere av dem ser for seg et Stor-Israel til og med, som inkluderer territoriet til flere av naboene i Midtøsten.

Så lenge jeg har levd, har disse Israelvennene sett mellom fingrene når Israel har begått urett mot palestinerne.

Det har egentlig ikke noe å si for dem om det er å skyte barn, stjele eiendom eller begå folkemord. «Israelvenner» vil alltid støtte Israel.

Jeg ville ikke blitt overrasket hvis støtten hadde fortsatt hvis Israel slapp en atombombe midt i Rafah.

For her er en skrekkelig sannhet:

«Israelvenner» ønsker at Israel skal begå disse grusomhetene. De vil at palestinerne skal forsvinne for godt, slik at Israel kan få rubbel og bit av landet de mener Gud ga til jødene.

Da har det ikke noe å si om man dreper noen titalls tusen «arabere» som «Israelvenner» pleier å si, og drive millioner av «arabere» på flukt.

At jeg setter araber i gåsetegn, er for å indikere hvordan mange «Israelvenner» ikke bare støtter folkemord, men hvordan de er aktivt med på å utføre det.

Mens Israel utfører folkemord ved å drepe, brenne og viske ut palestinerne fysisk, utfører «Israelvenner» i likhet med Israel selv folkemord gjennom ord. De forsøker å utdefinere palestinere som et ekte folk for å legge til rette for massedrap.

De sier aktivt at palestinerne ikke finnes, og at de egentlig bare er arabere som ikke hører hjemme der. Til tross for at de har bodd der i flere generasjoner.

«Israelvenner» skiller sjelden mellom syrer, palestiner og egypter. I deres øyne er de kun «arabere». I deres øyne kunne en egypter likså godt bodd i Syria, Tunis, Algerie eller Marokko.

Vi som ikke sitter med hodet godt dynka ned i den ekstreme sionismen «Israelvenner» representerer, vet at det er forskjell på disse nasjonalitetene og at de har tradisjoner og forbindelser knyttet til disse landområdene.

Akkurat som at svensker, dansker og nordmenn har tradisjoner og historiske røtter knyttet til hver sin lille flik av Norden.

Til tross for at det geografiske omfanget er langt mindre enn Midtøsten, klarer disse Israelvennene å anerkjenne dette.

Manipulativ retorikk

I tillegg er det en del «Israelvenner» som sidestiller Hamas og Palestinere flest.

Ikke la dere lure, dette er manipulativ folkemordsretorikk ment for å demonisere meningsmotstandere, og rettferdiggjøre nedslaktningen av Palestinere i Rafah.

Husk folkens:

Det er fremdeles mødre som mister døtre, og fedre som mister sønner.

Det er fremdeles sønner og døtre som mister fedre og mødre og bestemødre og -fedre.

Det er fremdeles et helt folk som får håpet sønderknust, og blir traumatisert flere generasjoner fram i tid.

Et traume som skaper grobunn for ekstremisme i ren fortvilelse og behov for gjengjeldelse, nettopp fordi det er ingen igjen som kan holde dem i hånden og lære dem å ikke la hatet fortære dem.

Misbruker skeives rettigheter 

Mens denne tragedien får fortsette, er Europa opptatt av en banal musikkonkurranse - hvor en av de største favorittene er landet som begår dette folkemordet.

Israelvennene har engasjert seg for å stemme på Israel i år. Mange som vanligvis ikke stemmer på Eurovision sier at de skal stemme for første gang på Israel.

Men du støtter ikke demokrati og frihet, eller viser motstand mot terror når du stemmer på Israel under slike omstendigheter.

Du støtter folkemord, uansett hvor mange pene ord du dytter foran deg.

Dette er ikke en fotballkamp. Dette er krig. Dette er folkemord. Det er ingenting å heie på!

De samme folka har forsøkt seg på rosavasking tidligere, selv om de egentlig ikke bryr seg om skeives rettigheter og er bare på «skeives side» når de skal bruke oss til å ramme noen andre.

Mens Israel bomber flere generasjoner palestinere sønder og sammen i flyktningleiren i Rafah, skal de feste med glitter og paljetter med resten av Europa i Malmø.

Jeg spytter på hykleriet om at mens vi stenger ute Russland som prøver å utrydde Ukrainerne, så tillater vi Israel som nå aktivt utrydder Palestinerne og lykkes med det, får være med og feste som ingenting har skjedd.

Jeg spytter på et Europa som fester som før, mens barn på Gaza aldri får oppleve en bursdag med foreldre igjen.

Jeg spytter på kulturvasking og sportsvasking som bruker en forskrudd idé om nøytralitet og som begrunnelse til å se den andre veien.

I år og mest sannsynlig flere år fram i tid, vil jeg ikke se på Eurovision. Kanskje aldri igjen. På samme måte som jeg boikottet fotball-VM.

Jeg kan ikke med god samvittighet nyte Eurovision. Det vil skape en forferdelig bitter smak i munnen min. Jeg kan rett og slett ikke leve med det.