Sven Henriksen spiller fengselsfuglen Lillebror i den norske HBO-satsingen «Velkommen til Utmark»

«Velkommen til Utmark» på åtte episoder, er en historie om horerier, ensomhet, sjalusi, svindel og nederlag. I tillegg til Sven Henriksen (65), stå kjente navn som Stig Henrik Hoff, Tobias Santelmann og Marie Blokhus på rollelist. Serien som er skrevet av danske Kim Fupz Aakeson og regissert av islandske Dagur Kári, var nominert til den nordiske prisen for beste manus av filmfestivalen i Göteborg.

– Det er klart det var en overraskelse å få en rolle i en stor og påkostet HBO-serie når man vanligvis jobber på et teater i Nord-Norge. Det var uventet, men gledelig og en fantastisk opplevelse, sier Henriksen om serien som ble spilt inn for ett år siden, og som har premiere søndag 18. april.

«Velkommen til Utmark» foregår som tittelen tilsier, på et lite sted i den norske utmarka, og har en rekke særegne rollefigurer; en friluftelskende spritsmugler, en konfliktsky lensmann, en alkoholisert sauebonde, en gudsforaktende pastor, en sørgende hallik …

Alle kjenner alle i dette øde samfunnet i ytterkanten av sivilisasjonen, men stemningen er merkelig og vill. En sau blir bitt i hjel på beite. En hund rømmer. En kvinne forlater sin mann. Slik begynner hevnspiralen, som omfatter en hel bygd. Når en optimistisk skolelærer ankommer bygda i håp om en bekymringsfri tilværelse i naturskjønne omgivelser, innser hun snart at den eneste som oppfører seg sånn noenlunde fornuftig er ei tolv år gammel jente.

– Hva slags rolle har du i serien?

– Jeg er Lillebror, en fengselsfugl og medlem av en spesiell familie. Serien er en dramakomedie som dreier seg rundt to familier og alle folka rundt, et sted i villmarken. Det er det jeg kan si, sier Henriksen, som kommer inn i handlingen i episode fem. og også er med i hele sesong 2 som skal lages neste år.

Gleder seg til fulle saler

Skuespilleren, dramatikeren, sangeren og forfatteren Sven Henriksen har i over ti år vært en tydelig stemme i den offentlige samtalen, både på bloggen svenhenriksen.com, med opptil 120 000 lesere, og i en rekke kronikker i media.

Henriksen sparer heller ikke på kruttet i disse koronatider. Han har sett jobbene forsvinne og scenene og publikumsplassene stå tomme.

– Men som en som levde tett på aids-epidemien på 80 og 90-tallet, er jeg ikke så lettskremt lenger. Jeg har aldri vært så redd som jeg var den gangen. Venner ble syke og døde. Vi gikk fra den ene begravelsen til den andre, og i tillegg ble vi homofile tillagt skam og indignert moralisme fra folk som mente at vi kunne takke oss selv.

Nå er det majoritetsbefolkningen som får kjenne på frykten og stigmatiseringen et virus kan skape. Selv er han gira og klar for å gyve løs på det han kan best. Stå på en scene og servere kultur til et publikum.

– Jeg gleder meg selvfølgelig til at kulturlivet åpner igjen. Men jeg engstes for hvilken skade det er blitt påført under året som gikk. Og selv om regjeringen trykker på knappen og sier «go», vil det ta tid før det er i skikkelig gang, og da vil vi også få vite hva som avgikk med døden i året som gikk. Det blir trist. Men jeg gleder meg til å høre live-musikk, se teater, til å spille selv for fulle saler med levende mennesker som klapper, ler og gråter. Å utøve eget yrke har vært noe av det jeg ha savnet mest i året som gikk, sier Henriksen.

Andres virkelighet

Sven Henriksen er nestleder i INN - Etniske minoriteter i norsk kulturliv. Han har selvsagt fått med seg debatten om representasjon i kulturlivet: Hvem kan spille homofile? Hvem kan ha transroller? I Netflix-serien «It’s A Sin» var manusforfatter og produsent Russell T Davies bestemt på at han kun ville bruke homofile skuespillere i homorollene.

– Jeg tilhører den utdøende rasen som mener man skal få roller basert på kvaliteten man leverer. Det mener jeg utkonkurrerer alt. Roller skal man få ut ifra hva man kan, ikke hvem man er.

– Har du noen gang spilt homofil på scene eller film?

– Nei. Jeg har heller aldri tenkt over det. Jeg har heller ikke ønsket det, når jeg tenker meg om, sier han, og avslører at han nylig var i en casting for en rolle som en heterofil mann som er en real rundbrenner.

– En fyr som har seg med mange damer. «Jøss», tenkte jeg. Hvorfor spurte de meg om den rollen?

Men ifølge Henriksen er svaret såre enkelt.

– Jeg er jo skuespiller. Skuespill handler om å sette seg inn i andres virkelighet. Samtidig lurer jeg på: Å spille homofil. Hva er egentlig det? De beste skeive rollene er de hvor det ikke er et poeng at karakteren er homofil.

Man må ikke være same for å spille same. Eller døv for å være teatersjef for et døveteater, ifølge Henriksen. Samtidig er nestlederen i INN tydelig på at det er viktig å ha med disse perspektivene.

– Vi er opptatt av at flerkulturelle minoriteter skal vurderes på lik linje med alle andre. Men jeg synes ikke du skal få en rolle ut ifra hvem du er. Det skal handle om hva du kan, sier Sven Henriksen.