Forskning
– For mer enn hundre år siden skjedde det noe helt nytt i synet på homofili
Perioden blitt omtalt som det homoseksuelle gjennombruddet. Forsker har analysert litterære tekster hvor norsk natur spiller en viktig rolle for å formidle dette.
Denne artikkelen er produsert av forskningsmagasinet Gemini.
Ved forrige århundreskifte opplevde Europa en økende fascinasjon for likekjønnede seksualiteter. Kunnskap om likekjønnet seksuell orientering brøt gjennom i den europeiske offentligheten.
Perioden strekker seg fra Fin de siècle-estetikken på 1890-tallet og frem til det store tilbakeslaget mot lesbiske og homofiles menneskerettigheter på 1930-tallet.
I Skandinavia er perioden blitt omtalt som det homoseksuelle gjennombruddet.
Per Esben Svelstad har gjennom analyser av tre litterære tekster fra denne perioden undersøkt hvordan norsk natur blir fremstilt og tolket i fortellinger om begjær mellom personer av samme kjønn. Han ser på hvordan ideer om kjønn, seksualitet og natur henger sammen i europeisk litteratur.
– Tekstene handler om likekjønnet kjærlighet, og de legger viktige deler av handlingen til Norge, sier Per Esben Svelstad. Han er professor i norskdidaktikk ved NTNUs Institutt for lærerutdanning.
Vill og kraftfull norsk natur
Norsk natur illustrerer og symboliserer flere ulike lag i de tre tekstene. Blant annet brukes naturen for å understreke dramatikken i handlingene. Tekstene inneholder en oppfatning av naturen som ukontrollerbar, vill og kraftfull.
Men det er hele tiden en dobbelthet i fremstillingen av norsk natur.
– Den representerer ikke bare det utemmede og ville. På denne tiden var Norden assosiert med det friske, rene og maskuline. De tre forfatterne spiller på denne forestillingen for å skildre homoerotisk tiltrekking som normbrytende og potensielt farlig, sier Per Esben Svelstad.
Skandinavia ble plutselig populært
Naturen fremstår som et symbol på moralsk dybde, det rene og det sublime – i kontrast til urbane miljøer. Tekstene reflekterer samtidens endrede syn på Skandinavia som et eksotisk, nytt og storslått reisemål.
I kjølvannet av den industrielle revolusjonen og urbaniseringen i Europa var det en voksende skepsis til den urbane sivilisasjonen; den representerte sykdom og degenerasjon. I denne tiden ble Norge og Norden et nytt reisemål for den europeiske kultureliten.
Per Esben Svelstad siterer kulturhistoriker Nina Witoszek som beskriver oppfatningen av Norge slik:
«Plutselig ble den eksisterende moralske geografien snudd på hodet: det som en gang ble betraktet som et rike av ‘istunger, dårlig luft og miasmer’ ble nå opphøyet til en region av det sublime: av kraft, storhet, uendelighet og prakt.»
I denne perioden ekspanderte altså turismen til Norge og Norden. Kultureliten på Kontinentet så på Norge som et paradis for førsteklasses fiske, jakt, fotturer og fjellklatring i ren luft.
– Statusen til Norge som et privilegert sted for naturturisme gjenspeiles i alle tre tekstene, sier Svelstad.
Bildet blir snudd opp-ned
– Homoseksualitet ble i store deler av samfunnsdebatten framstilt som noe som var mot naturen, noe unaturlig. I noen av disse tekstene blir dette bildet snudd opp-ned. Homoseksualitet eller likekjønnet kjærlighet kunne forsvares som noe naturlig og sunt ved å plasseres i sammenheng med ville og uberørte naturlandskap, sier forskeren.
Dette er de tre tekstene:
«Noodlot» (1890) av Louis Couperus: Et trekantdrama mellom to menn og en britisk kvinne som ender i drap. En reise til Norge er et sentralt plottpunkt.
«Monsieur Antinoüs et Madame Sapho» (1899) av Luis d’Herdy: Et fornuftsekteskap der begge de velstående ektefellene har hemmelige forhold til samme kjønn. Her dør en elskerinne i Norge.
«Freitod» (1924) utgitt under pseudonymet «L. Omen»: En gutt følger sin venn til Nordkapp for å hindre at vennen tar livet av seg etter tapet av en kjæreste. Til slutt velger selvmordskandidaten i stedet å bruke sine seksuelle drifter til å arbeide for samfunnets forbedring.
Storhetstid for barske menn
Starten av 1900-tallet er en storhetstid for utforsking av villmark og uberørte landskaper som Nordpolen og Sydpolen. Det er også en storhetstid for vitenskapelige oppdagelser av fenomener i naturen. Dette er gullalderen for barske menn, oppdagere og store vitenskapsmenn.
– Villmark og Arktis fungerte som arenaer for maskulin disiplin og dannelse. Det å ha kontroll over naturen er et veldig maskulint prosjekt, og naturen er noe som den moderne, sterke mann skal mestre, sier Svelstad.
Dette er en idé som de tre forfatterne forholder seg til, men også utfordrer.
– De utfordrer det heteronormative samfunnet ved å koble sammen kjønn, seksualitet og natur på måter som både reflekterer og til dels bryter med tanken om homoseksualitet som unaturlig.
Middag på Britannia og tristesse i Molde
I romanen «Noodlot» lever to mannlige venner et ekstravagant liv sammen i London. Historien som utvikler seg til et trekantdrama, finner sted på en feriereise i Norge.
Her bor de blant annet på ærverdige Britannia i Trondheim, og vennene legger også ut på en fottur til Geitfjellet i Bymarka. På turen møter den britiske adelsdamen Eve, og når hun ser utover landskapet utbryter hun begeistret: «Det er nesten som Italia!»
Senere går turen til Molde, og her blir stemningen langt fra god.
– Det tegnes ikke så pent bilde av Molde og Moldeheia. Der er det bare mørkt, vått og trist. Det symboliserer sviket og dramaet mellom de mennene, sier Svelstad.
Det erotiske trekantdramaet ender med drap.
– Her er det noe veldig kaldt og dekadent på et vis over den norske naturen. Den er ikke alltid en sunn plass å være, og den fører med seg død.
To ulike oppfatninger av homofili
– På denne tida fantes det to hovedmåter å tenke om homoseksualitet på. Mange hadde en oppfatning av den homofile mannen som feminin og dekadent. Andre mente at homofile var mer maskuline enn andre menn; at homofile menn bare ville ha mannlig selskap og at de avviste det kvinnelige fullstendig fra livet sitt, sier Svelstad.
Tekstene bruker norsk natur til å bygge opp om de ulike synene. I både «Noodlot» og «Monsieur Antinoüs et Madame Sapho» skildres den homoseksuelle som kjønnsnormbrytende: Den homoseksuelle mannen er feminin, og den homoseksuelle kvinnen maskulin.
– Men der den førstnevnte bruker norsk natur for å framstille den homoseksuelle som truende for samfunnet og ekteskapet, har den andre en mer aktivistisk tendens hvor homoseksualitet blir presentert som vel så naturlig som heteroseksualitet, formidler Svelstad.
– I den anonymt utgitte novellen «Freitod» møter vi til sist en oppfatning av naturen som maskulin og utemmet, som reflekterer et alternativt syn på den homoseksuelle mannen som sterk, åndelig og samfunnsbyggende.
Dobbeltheten i naturen
Dobbeltheten i fremstillingen av norsk natur er hele tiden til stede i tekstene, fra dekadente landskap i til vitalistiske ideer. Til tross for forskjellene deler de en oppfatning av naturen som ukontrollerbar og kraftfull.
– Jeg kombinerer skeiv teori og økokritikk for å analysere hvordan norsk natur blir kjønnet og seksualisert. Den viser at homoseksualitet historisk har blitt oppfattet både som «mot naturen» og som et resultat av for mye kultur, noe som skaper en dobbel marginalisering. Norsk natur fremstår som et symbol på det sublime, moralsk dype og det utemmede, i kontrast til urbane miljøer, sier Per Esben Svelstad.
Referanse: The Queer Fatality of Norwegian Nature, Deshima, Arts, Letters et Cultures des pays du nord
