POD

Kun 8 prosent anmelder hatkriminalitet

Kun 8 prosent skeive som blir utsatt for hatkriminalitet, anmelder forholdet. En viktig årsak er trolig manglende tiltro til at det nytter, viser en ny politirapport.

Til sammen svarte 10 237 på undersøkelsen. 40 prosent oppgir å ha vært utsatt for hatkriminalitet de to siste årene. Kun åtte prosent anmeldte. Bildet er fra Europride i Oslo 2014.
Til sammen svarte 10 237 på undersøkelsen. 40 prosent oppgir å ha vært utsatt for hatkriminalitet de to siste årene. Kun åtte prosent anmeldte. Bildet er fra Europride i Oslo 2014.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag 12. juni publiserte politiet rapporten «Resultater fra LHBTIQ+undersøkelsen på Pride 2022». Rapporten oppsummerer resultatene fra en nettbasert spørreundersøkelse som ble gjennomført i forbindelse med Oslo Pride i fjor.

40 prosent av respondentene oppgir å ha vært utsatt for hatkriminalitet i løpet av de to siste årene. Kun åtte prosent har anmeldt hatkriminalitet.

Blant spørsmålene som ble stilt, var om skeives tillit til at politiet kan ivareta deres behov. Hvilke erfaringer skeive har med hatkriminalitet, og hvilke erfaringer skeive har når de anmelder saker, og hvorfor de valgte ikke å anmelde saken.

Respondentene ble også spurt om hvilke holdninger de har til at politiet deltar på Pride, og hva de mener som må til for at ordensmakten skal bli et bedre politi for den skeive befolkningen.

Over 10 000 svarte

Undersøkelsen var rettet mot skeive, og var igangsatt før 25. juni-terroren. Men den ble holdt åpen i 12 uker etter skytingen. Da undersøkelsen ble lukket for ytterligere besvarelser 16. september 2022, hadde det kommet inn 10237 svar.

Undersøkelsen er basert på selvrekruttering. Spørreskjemaet ble opprinnelig utformet med tanke på å kunne gjennomføres på politiets stand i Pride Park, men etter 25. juni-terroren ble undersøkelsen spredt på sosiale medier. Spørreskjemaet ble delt både av privatpersoner, organisasjonsprofiler, influensere og ulike interessegrupper både på Facebook, Instagram og andre digitale flater som Jodel.

Ifølge rapporten antas det at den høye deltakelsen må ses i sammenheng med 25. juni-terroren, men også de skeive miljøenes egen innsatts for å rekruttere respondenter.

Lav tillit til politiet

Ifølge rapporten oppgir 37 av respondentene å ha svært høy, eller ganske høy tillit til politiet. 30 prosent oppgir å ha svært eller ganske lav tillit.

I svarene er det spesielt mange kommentarer om sviktende eller manglende tillit til politiet etter 25. juni-terroren, som denne kommentaren er et eksempel på:

«I lys av siste ukes terrorhendelse synes jeg politiet har vist lite forståelse for hvor belastende det har vært for det skeive miljøet. At pride paraden ble utsatt var forståelig. Men at markeringen i ettertid ble avlyst pga at politiet ikke hadde kontroll på ett spesifikt miljø - for så at trusselnivået nedjusteres dagen etterpå - opplevdes retraumatiserende. Å ikke få samles har vært ekstremt tøft, og jeg har endt opp med å ikke tørre å delta på samlinger. I tillegg føltes det som et hån at politiet i avisen sier det ikke er noen grunn til å være redd, dagen etter de har avlyst markeringen fordi det fremdeles kan være noen som vil ‘ta oss’. Det svekker tilliten min veldig.»

Mer synlig politi

I rapporten pekes det på at den lave tilliten til at det nytter å anmelde, er en utfordring for gruppen det gjelder, politiet og samfunnet som helhet. Det utfordrer forståelsen av norsk politi som ett politi for alle.

Til tross for lav tillit ønsker hele 83 prosent av respondentene at politiet skal være synlig tilstede under Pride-markeringen. Det er likevel ulike meninger om politiets deltakelse i Pride-paraden, og på arrangementer i forbindelse med Pride.

Det som etterspørres er et mer tilstedeværende og synlig politi utenfor Pride. Sist, men ikke minst, vil respondentene ha et politi som tar hatkriminalitet mer på alvor enn det mange opplever at de gjør i dag.

Sakene henlegges

Mange respondenter i undersøkelsen forteller at de har anmeldt og at forholdet ble henlagt. Sakene respondentene forteller om har ulik alvorlighetsgrad og med både kjent og ukjent gjerningsperson. Det oppleves spesielt vanskelig med henleggelse når forholdet både oppleves som dokumentert og med kjent gjerningsperson. Antakelsen om at forholdet uansett vil bli henlagt, er en viktig grunn som oppgis for ikke å anmelde hatkriminalitet.

En del respondenter i undersøkelsen utrykker usikkerhet om hva som kan eller bør anmeldes. Flere opplever at det er uklart hvorvidt ytringer er innenfor rammene av ytringsfriheten eller hvorvidt de er straffbare hatefulle ytringer. Denne usikkerheten er også en av årsakene til at hatkriminalitet ikke anmeldes.

Nytt forskningsprosjekt

I tillegg til den kvantitative delen inneholder undersøkelsen 1000 sider med fritekstsvar. Undersøkelsens datamateriale skal brukes i et større forskningsprosjekt på hatkriminalitet, og i høst starter prosjektet «Hatecycle- The life cycle of hate crimes: Patterns, responses and consequenses».

Formålet med prosjektet er å styrke forståelsen av hatkriminalitetens mønstre, samfunnets reaksjoner og konsekvenser av hatkriminalitet. Forskningen skal bidra til å styrke forebygging og intervensjon av hatkriminalitet.

Forskningsprosjektet skal gå over tre år, og ledes av C-REX – senter for ekstremismeforskning og er finansiert av forskningsrådet med en bevilgning på 10 millioner kroner. I tillegg skal Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet og Hatkrimnettverket, koordinert av Likestillings- og diskrimineringsombudet, få en del av de bevilgede midlene til ulike former for formidling relatert til prosjektet

 

Powered by Labrador CMS