Bergens nye kvinnehelsehus ønsker skeive velkommen

Daglig leder i Bergen Sanitetsforening, Hilde Sjøbø Asbjørnsen, sier at alle kvinner uavhengig av bakgrunn, alder og identitet skal kunne bruke huset.

­­– Vi har allerede prosjekter hvor vi jobber med minoriteter, og vi ønsker at Kvinnehelsehuset skal være en fortsettelse av dette.

Vil ta tak i den usynlige kvinnehelsa

I juni åpner Norges første kvinnehelsehus. Det ligger i Bergen og er en åpen arena for alle kvinner, enten man som privatperson søker hjelp og råd eller er interessert i å delta på kurs og foredrag.

Asbjørnsen er en av drivkreftene bak Kvinnehelsehuset og er nylig ansatt som daglig leder i Bergen Sanitetsforening.

– Er skeive kvinner også velkomne i Kvinnehelsehuset?

– Ja, absolutt! Det er hele tanken bak prosjektet. Huset skal reflektere mangfoldet av kvinner i samfunnet.

Asbjørnsen mener kvinnehelse fremdeles blir ignorert og stemplet som tabu i Norge i dag.

– Vi ønsker å løfte opp temaer som gjerne blir ignorert, alt fra overgangsalder til seksuelle og reproduktive rettigheter til tverrkulturelle spørsmål. Da vi gjorde kartleggingsundersøkelser i fjor fikk vi et lite overblikk over hvilke temaer det var behov for å belyse, men dette er fremdeles noe vi jobber med og vil fortsette å utarbeide. Det skal formes etter behov i samfunnet, sier Asbjørnsen.

«Sykdomsmønster, ulike livssituasjoner, ulik tiltro til helsesystemet, kulturforståelse og språk er noen av utfordringene norsk helsesystem står overfor for å sikre likeverdige helsetjenester for alle», skriver Bergen Sanitetsforening på sine nettsider.

Kvinnehelsehuset legger til rette for at det kan holdes debatter og foredrag. Det er kontorer ledige på huset til organisasjoner eller personer som har behov for det.

– Vi vil drifte det med utgangspunkt i etterspørsel. Vi legger tilrette for debatter og foredrag fra organisasjoner og personer som ønsker å bidra. Kvinnehelsehuset skal være for alle, sier Asbjørnsen.

– Kan privatpersoner henvende seg til dere for råd og hjelp?

– Absolutt. Vi har bare én fast ansatt nå, og det er meg, så vi er veldig avhengig av frivillige. Det er et lavterskeltilbud og et likepersontilbud. Det skal være lett og ufarlig å spørre om hjelp eller en samtale, eller å dra på arrangementer.

– Behov for et kvinnehelsehus også blant skeive kvinner

Nanna Klingenberg, leder i Rosa kompetanse helse og sosial, sier FRI ønsker Kvinnehelsehuset i Bergen hjertelig velkommen. Hun understreker viktigheten av at et kvinnehelsehus har kompetanse på skeive kvinner.

– Kvinner kommer med alle mulige seksuelle orienteringer og kjønnsuttrykk. Hvis det skal være for alle kvinner, så må det faktisk være for alle kvinner, sier Klingenberg til Blikk.

– Like mye som vi har behov for et kvinnehelsehus for streite kvinner, er det behov for et kvinnehelsehus også for skeive kvinner. Vi har for eksempel forskning som viser at færre lesbiske kvinner enn heterofile tar livmorhalsprøve. Skeive kommer dårligst ut i statistikken, blant annet når det gjelder rus, psykisk helse og seksuell helse.

Klingenberg sier at Rosa kompetanse helse gjerne bidrar med kurs og kompetanse.

– Optimalt ville alle innen helse- og sosialsektoren hatt særlig kursing i kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter, men det er dessverre ikke sånn realitetene er i dag. Mange usikre på om de i det hele tatt kan være åpne i møte med helsepersonell, sier Klingenberg

Hun sier at så godt som alle deltakere på Rosa kompetanses kurs evaluerer kursene som nyttige.

– Mange i helsesektoren kan oppleve det som ubehagelig eller vanskelig å få spørsmål de ikke vet hvordan de skal følge opp. De fleste har ikke hatt noe om denne tematikken i grunnutdanningen sin. Det de ikke kan noe om unngår de også å spørre pasienter og brukere om.

– Er det nødvendig med spesialkompetanse på skeiv helse?

– Ja, det er det. Skeive krever ikke ekstra behandling, men vi krever kanskje ekstra tilrettelegging. Det holder ikke at helsepersonell bare formidler en åpen holdning til skeive, de må også forstå noe om de ekstra hensynene som skal tas når de snakker med minoriteter. Minoritetsstress for eksempel. Transkvinner er vant til å møte på ganske ubehagelige kommentarer og mangel på kunnskap i møte med helsevesenet og helsetilbud. Jeg tror skeive, i møte helse- og sosialsektoren, trenger å møte mennesker som sier: «Jeg kan noe om denne tematikken, og med meg er det helt trygt å være åpen», sier Klingenberg.