Reise

Den siste skeive baren i Istanbul

I fjor på denne tiden var det tre skeive barer i Taksim i Istanbul. I år er det bare Bigudi som står igjen. Blikk har besøkt den populære baren.

– Vi er den eneste baren som sier at vi bare er for lhbt og skeive mennesker, sier Adar Bozbay som driver Bigudi i Istanbul.
– Vi er den eneste baren som sier at vi bare er for lhbt og skeive mennesker, sier Adar Bozbay som driver Bigudi i Istanbul.
Publisert

Den søte duften av ristede kastanjer svever gjennom gatene i Taksim, Istanbuls utelivsområde. Boder selger snacks, ettermiddagsshoppere svinger poser med nye klær, og politiet står på gatehjørnene i fullt opprørsutstyr med fingeren på avtrekkeren.

Militærets nærvær i denne delen av byen er påfallende for lhbt-personer som har vært nektet å delta på Pride siden 2015, og som har blitt møtt med politivold og arrestasjon hver gang de har turt å samles.

I fjor på denne tiden var det tre skeive barer i Taksim. I år er det bare Bigudi som står igjen.

Den er skjult bak diskret skilting, med en rosa trekant som logo. Til minne om den rosa trekanten nazistene ga homofile under Holocaust. Fire etasjer opp en vaklende trapp finner vi Bigudi som et fuglerede, og et trygt og hemmelig sted, høyt oppe i en by og et land under president Tayyip Erdoğans åpenlyst anti-lhbt-ledelse.

Erdoğans siste offentlige uttalelser kom i oktober, da han igjen erklærte at han ikke «anerkjenner lhbt», og lovet å bekjempe «perverse» trender som truer med å ødelegge familien som institusjon.

Siden 2015 har lhbt-personer vært nektet å delta på Pride i Istanbul.
Siden 2015 har lhbt-personer vært nektet å delta på Pride i Istanbul.

«God makes no mistakes»

Inne på Bigudi trives skeive liv. Panseret blir borte når folk går inn i baren. Her er det er mange studenter, skeive og kjønnskrigere, som drikker shots med Jäger under et skilt som erklærer «Fuck Gender Roles». Flasker med Efes-øl klirrer mens sigarettrøyk siger ut av de store åpne vinduene. Dj-en sørger for å svinge publikum ut på dansegulvet med alt fra tyrkisk acid-trance til «Born this Way». «God makes no mistakes» roper noen innhyllet i et transflagg.

Bak disken mikser eieren, Adar Bozbay, drinker. Et smittende smil og en markert kjeve har blitt et kjennetegn som identifiserer baren hennes. Den 41 år gamle filmskaperen har holdt stedet i live nesten to tiår nå.

– Folk lurer på hvordan, etter 17 år, jeg fortsatt kan holde åpent, når så mange steder må stenge, sier hun.

– Det er ingen hemmelighet. Jeg er bare veldig sta, og jeg vil ikke stenge.

Bozbay snakker åpent om ønsket sitt om å tilbringe mindre tid på Bigudi og vie mer av seg selv til å lage filmer. Hun frykter at baren hennes ikke vil overleve uten henne, og det er en risiko hun ikke er villig til å ta, spesielt for de unge voksne og studentene som fyller dansegulvet hennes.

– Det er over 5 000 barer i Istanbul, sier Bozbay.

– Vi er den eneste baren som sier at vi bare er for lhbt og skeive mennesker, sier hun og påpeker at det finnes homovennlige barer.

– Men det er ikke det samme. Det finnes ingen andre trygge arenaer i byen.

– Jeg har alltid hatt støtte fra lhbt-miljøet i Tyrkia, fordi vi alltid har jobbet sammen, sier Adar Bozbay.
– Jeg har alltid hatt støtte fra lhbt-miljøet i Tyrkia, fordi vi alltid har jobbet sammen, sier Adar Bozbay.

Føles ikke trygt

Bozbay forklarer stengingen av skeive steder med regjeringens konsekvente angrep på skeive minoriteter.

Sammen med en vaklende økonomi, gjør det det utfordrende å drive en skeiv bar. I oppkjøringen til årets valg i mai intensiverte Erdoğan sin voldelige og hatefulle retorikk mot lhbt-personer, mens politiets tilstedeværelse økte i nattelivsområdet.

Dagen etter Erdoğans seier, han fikk 52 prosent av stemmene, sluttet ikke Bozbays telefon å ringe.

– Mange ringte meg og gråt, sier hun,

– De var så redde, og spurte hva vi skal gjøre. Må vi flykte fra Tyrkia? Jeg roet dem, men jeg kunne ikke si mye. For det er sant, ingen av oss føler oss trygge her.

For Bozbay er det nedslående å se splittelse innad i det skeive miljøet. Hun ser mindre entusiasme for samarbeid og skeiv aktivisme.

– For fem år siden var det ikke slik. Da kjempet vi alle sammen mot regjeringen, sier hun.

– Folk er redde og mer paranoide nå, og jeg forstår dem, sier hun, og legger til at mange skeive og aktivister, inkludert venner av henne som en gang eide barer, har forlatt Tyrkia til fordel for mer vennlige byer i Europa.

– Og det føles farlig, Det er første gang jeg sier noe slikt. Jeg har alltid hatt støtte fra lhbt-miljøet i Tyrkia, fordi vi alltid har jobbet sammen. Men nå har vi ingenting. Vi har ingen andre barer, ingen klubber, og jeg tror Erdoğan vil vinne. Han vil sakte, men sikkert vinne. Han vil stenge alle skeive steder, og stenge hele miljøet. Og vi vil ikke skjønne hva som skjedde.

Fem kvelder i uka er Bigudi åpent til klokka 4 om morgenen. Dansegulvet er fullt, og atmosfæren er elektrisk. Det er kontrasten mellom skeiv frigjøring inne, og forbud utenfor på gatene. Hver kveld blir Bozbay til stengetid. Hun skrubber vaskene, rister cocktails og mopper gulvet. Når vi ser henne småprate med de unge gjestene, er det tydelig at følelsen av trygghet i lokalet stammer fra Bozbay. En lidenskapelig filmskaper, en bar-eier av plikt. Ingen tur til Istanbul er komplett uten et besøk på Bigudi.

 

Powered by Labrador CMS