Tilsvar: – Noen avsluttende betraktninger om den transinkluderende tokjønnsmodellen

Tilsvar: – Mindre en alternativ kjønnsmodell enn et forslag til modellkritisk varsomhet

Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.

I sitt siste tilsvar gir Haugseth gode beskrivelser av tokjønnsmodellens begrensninger i møte med komplekse liv og samfunn. Disse er det vel verdt å lytte til.

Den som leser tilsvaret hans kan nok få inntrykk av at jeg forsvarer en klassisk tokjønnsmodell, men det gjør jeg jo ikke. Min transinkluderende tokjønnsmodell innebærer ikke at det binære skal være «overordnet ramme for å forstå alt ved menneskets kjønnede liv. Ei heller at det binære skal «styre alle andre spørsmål om kjønn.»

Svar til tilsvar om forslag til en transinkluderende tokjønnsmodell

Den transinkluderende tokjønnsmodellen løfter tvert imot fram biologisk kompleksitet som går utover det binære, og den legger stor vekt på våre muligheter til å skape nye strukturer, som bevisste og sosiale vesener. Dette nye vi kan skape kan for eksempel være knyttet til de praktiske, juridiske, medisinske og sosiale kategoriene som Haugseth trekker fram. 

Haugseth vil nok si at problemene han løfter fram likevel består, så lenge jeg holder på forankringingen i binær forplantningsbiologi. Her er vi nok ved kjernen av vår uenighet, og jeg skal ikke gjenta mine tidligere argumenter her. 

Men jeg holder altså fast ved at vi trenger tokjønnsmodellen, i denne transinkluderende varianten. Blikks lesere gjør klokt i å vurdere den, og alle andre forståelsesmåter, med modellkritisk varsomhe

.