Leder
Uten ildsjeler skjer det lite. Vi andre må bare sørge for at de ikke brenner ut
I årets Prideutgave skriver redaktøren om den skeive bevegelsens bakkemannskap
Lykkeforskningen er klar: Det å bidra til fellesskapet er kanskje det viktigste en kan gjøre også for seg selv.
Nå er ikke overskudd eller evner likelig fordelt. Alle kan ikke gjøre alt. Men mange kan gjøre noe, om dette noe så bare er en anerkjennelse av andres innsats.
For det bør anerkjennes, hylles, i det minste verdsettes av omgivelsene, når noen gjør mye for andre. Får ting til å skje. Skaper noe som kanskje ikke forandrer den store verden, så i hvert fall gjør en forskjell i det lille og det indre, hos en selv eller andre.
Landet rundt er det enkeltpersoner, ildsjeler, som arrangerer prider og andre arrangementer for skeive i sine respektive lokalmiljø.
De starter, eller vedlikeholder og videreutvikler organisasjoner og møteplasser. De sørger for at det er vafler, kaffe, eller andre nytelsesmidler tilgjengelig, at det er noen som underholder, eller lager selve underholdningen eller debattmøtet. De skriver bøker, teaterstykker, filmer, rapporter eller debattinnlegg. De går i møter, og møter i demonstrasjoner eller politiske komiteer.
La oss kalle dem den skeive bevegelsens frivillige bakkemannskap. Og i enkelte tilfeller, piloter eller foregangsfigurer.
Noen av dem kan du lese om i dette bladet. Særlig fremheves bør bauta og pioner i homobevegelsen Vigdis Bunkholdt. Nylig fikk hun Oslo bys høyeste utmerkelse, St. Halvardsmedaljen, som har vært aktiv i FRI siden den gang organisasjon het DNF-48. Hun fyller, i likhet med kona Solveig, 90 år i år.
Jubileum har også mannen som populært kalles Onkel Pride, Stein Runar Østigaard. I år er det 20 år siden han uforvarende ble paradesjef i det som den gang het Skeive dager, nå Oslo Pride. Han er fortsatt aktiv i organisasjonens internasjonale satsing.
Mer lokalt, i Grenland, har ekteparet Moland i løpet av de siste fire årene både fått på plass lavterskels helårsaktiviteter for skeive, og præid-feiring med parade.
Og selv om det nå synes å være i religiøse samfunn utenfor Den norske kirke utfordringene for skeive synes størst, så er det ikke lenge siden det ikke var særlig forskjell. Helt vesentlig for at Kirken har åpnet for skeive har nå pensjonert professor i teologi, Harald Moxnes vært. Måtte noen også høre hans ønske om en sannhetskommisjon i etterkant av Kirkens unnskyldning.
Ordet ildsjel er beslektet med dugnad.
Og mye av det som skjer i frivilligheten er nettopp – i penger – ulønnet arbeid. Men å brenne for noe er ikke begrenset til dette. Man skal ikke devaluere det å gjøre engasjementet til en levevei. Det være seg i organisasjonslivet eller som kunstner eller kulturarbeider.
Profesjonalisering er, for det meste, et gode. Gjort riktig vil det kunne forebygge at folk ikke brenner ut, eller blir en brann som legger for mye aske igjen etter seg. Det være i eget liv, eller andres.
Selv i den skeive bevegelsen er det ikke alltid rom for folk som tar masse plass. Driftige sjeler kan iblant drifte for mye, for vidt, ikke bare for seg selv, men også alle rundt. Det kan være vrient å forholde seg til, når noen blir for mye av det gode.
Mang en følelse av misunnelse eller annen uforstand kan lede til mistro over hva andre får til. Det er sørgelige eksempler på det.
En skal vokte seg vel for å tro annet enn at fellesskap skapes av enkeltpersoner.
Og så handler resten om hvordan man møter hverandre. For selv den mest engasjerte trenger tilbakemeldinger og støtte. Å kritisere sine egne kan også være utslag av sunn omtanke for miljøet.
Uten noen som sier fra så skjer det sjelden endringer. Og endring har mange av dem som er intervjuet i denne utgaven skapt – eller er i ferd med å skape.
Det er ikke sikkert alle av dem ser på seg selv som ildsjeler.
Det er ikke så nøye med den kategoriseringen. Det viktige er at de bidrar til at alle vi andre har fått – eller kan få – mulighet til å leve mer som vi vil.
Som flere av dem også påpeker. De har ikke stått alene. De har stått på skuldrene til dem som gikk før dem. Eller de har formet sine forhold, sine vennskap og valgte familier på et vis som har gitt dem en skulder å lene seg på.
Happy Pride!
__________________________
Magasinet får du kjøpt i løssalg hos Tekstallmenningen, Samvirkelaget Rosa Bøker, Tronsmo og i noen Narvesen-kiosker. Eller du kan abonnere her.
