Kinky kabaret med Khan
Khan gir deg sex og syndig kabaret når Fire Club inviterer til syv års burdagsfest på Latter. Fire Club er et solid konsept i hovedstadens klubbkultur. Syv år med dans, svette og smil skal selvfølgelig feires og lørdag 14. august inviterer Fire Club til fest på Latter på Aker Brygge. Til festen har Fire Club vært i Berlin og hentet inn en homoperformanceartist av den sjeldne sorten, Khan of Finland. Innenfor den elektroniske sfæren er Khan mest kjent gjennom Captain Comatose, som for få år siden slynget ut et kobbel med dansbar musikk av høy kvalitet på plateselskapet Playhouse og ble sett på som et gigantisk discoparty. For tiden jobber Khan som besatt i studio og driver plateselskapet I'm Single sammen med nordmannen Vinny Villbass. Khans siste utgivelse bærer tittelen «Who Never Rests», en tittel som oppsummerer tempoet han lever livet sitt i, og hvilken karakter han velger å leve ut, det være seg som tungt sminket menneskekanin eller en sviskesanger fra helvetes avgrunn. Før Blikk Nett møter Khan tar vi en rask titt på den lange diskografien hans. Den imponerende listen forteller oss at vi står overfor en artist som vet å iscenesette seg selv.– Det store spørsmålet alle stiller seg nå for tiden handler jo om akkurat dette med iscenesettelse. Hvem er vi, hvilken identitet skal vi ha, hvilket kjønn vil jeg være og hvor mye av dette kan vi selv kontrollere? – Ren og skjær queerteori med andre ord?– Jeg føler meg absolutt som en del av queerteorien. Skjønt, jeg er jo naturlig queer, og da jeg vokste opp var det et videre begrep enn i dag. Nå blir queer mer og mer definert. Jeg er faktisk litt ukomfortabel med akkurat det. Jeg identifiserer meg mer med queerbegrepet som omfavnet freaks og outsidere, de som er stolte av å stå på utsiden av normen uten å bry seg om hva majoriteten måtte mene om dem, sier Khan til Blikk Nett. Han er bekymret for at queer-begrepet skal ende opp som nok en merkelapp.– Nå er det merkelapper på nesten alt. Alt puttes i kategorier og sjangere. Vi trenger nok noen av dem, sånn for å kunne navigere. Men ofte betyr de ingenting. Khan fikk navnet Can Oral da han ble født, et navn han selv mener må være det beste navnet noensinne, og få kan vel være uenig i det. Født inn i en tyrkisk-finsk familie vokste han opp i Frankfurt. Men da han ble eldre fulgte han trangen til å reise og har etter hvert blitt en globetrotter med en merittliste som ligner en Jules Verner-roman. Globetrottingen har ført til lange opphold i vibrerende storbyer som New York, Køln og Mexico City. – Jeg flyttet til New York i 1992 og da jeg var der tenkte jeg, 'Wow, dette er stedet for alle som føler seg strandet'. Det var en åpenhet i New York som jeg ikke så andre steder og utrolig mye spennende som skjedde overalt. Faktisk så har Berlin, hvor jeg bor nå, utviklet seg til å bli slik New York var på tidlig 90-tall, sier Khan og forteller at eventyret i New York var for godt til å kunne vare. – Alt det ble ødelagt under Rudy Giulianis tid som borgermester i New York, sier han og forteller om Giulianis offensiv som på 90-tallet og frem til 2001 forvandlet New York til en tumleplass for kjernefamilieverdier. – Plata «1-900-GET-KHAN» ble laget som en protest mot Giuliani og hans ødeleggelse av klubb- og subkulturer i New York. På plata «1-900 GET-KHAN» tok Khan rollen som gutteprostituert og fylte platecoveret med en rekke eskorteannonser, deriblant sin egen. På konsertene solgte han seg selv til publikum iført en liten truse med «Khan» brodert i store bokstaver på rumpa. Siden har det blitt en stadig strøm av nye plater og samarbeid med andre artister, som Diamanda Galas, Julee Cruise og Francoise Cactus fra Stereo Total. Men med «Who Never Rests» har Khan funnet stemmen sin, og nå er det han som soloartist det gjelder. Skamløs, ærlig og aldri kjedelig. Tematikken sex kommer tilsyne i flere av utgivelsene til Khan, men hva med å produsere musikk til en skikkelig pornofilm?– Jeg har faktisk gjort det allerede. Eller, det er strengt tatt ikke hardcore porno.
