140 elevrådsmedlemmer fra 9. og 10. klassetrinn var fredag samlet til konferanse med temaet "Eg e den eg e!". Det var en reflektert og engasjert gjeng med ungdommer som brukte skoledagen sin på forebygging av fordommer spesielt mot lesbiske, homofile og bifile. Konferansen er et samarbeid mellom Stavanger kommune, LLH Rogaland og Stavanger på skeivå, og er et av siste leddene i handlingsplanen kommunen vedtok i 2007. Inger Elvik er leder for arbeidsutvalget som skal sørge for at tiltakene i homoplanen følges opp.– Sammen med fagpersoner i Stavanger kommune leder jeg arbeidsgruppa som skal følge opp at tiltakene i handlingsplanen blir gjennomført. I arbeidsgruppa har det også vært en elevrådsrepresentant og en kontaktlærer for elevrådslederne. Dette seminaret er avslutningen av arbeidsgruppas arbeid og den vedtatte handlingsplanen, forklarer Elvik til Blikk. LLH Rogaland bidro også sterkt med sin infokampanje for skolene. Stavangers egen Jan Rune Holdhus sto for åpningen av konferansen, mens Arnfinn Nordbø fortalte sin historie om å vokse opp i et svært homofobt bedehusmiljø. Nordbøs historie vakte interesse og mange lot seg imponere av motet hans.– Vi visste jo at det fantes sånne historier, men det er allikevel vanskelig å forestille seg at det er slik i dag, og at folk fremdeles har de samme fordommene, sier Tiril Stuland Bertelsen, noe medelevene støtter henne i. – Han er skikkelig tøff og modig som tør stå frem med historien sin, tilføyer Theodor Myrstrand.
Skeives egne historier
Etter at Nordbø delte sin historie med elevene var det LLH Rogaland som overtok scenen, med infokampanjen de reiser rundt på skolene med. Det er en rekke personer som bidrar i denne kampanjen. Fredag var det Linn Seglem og Hans Heen Sikkeland sine opplevelser i komme-ut-fasen og etterpå som ble presentert. I tillegg til at lederen av LLH Rogaland fortalte sin noe eldre komme-ut-opplevelse. Felles for historiene er at de alle kviet seg for å komme ut ovenfor venner og familie, men at det tross alt har gått bra, og at livet er bedre som åpen enn i skapet.
Endte godt
Linn Seglem (18) forelsket seg og ble sammen med bestevenninnen sin på ungdomsskolen.– Da jeg etter lang tid turte å snakke med henne om følelsene mine, viste det seg at hun hadde samme følelser for meg. Vi ble sammen, men det tok noen uker før vi sto frem for venner og skolekamerater. I begynnelsen var det en del mobbing, og spesielt jentene var redde og trodde sikkert jeg ville prøve å sjekke dem opp. Men det er jo ikke slik, vi er akkurat som heterofile. Vi faller ikke for alle og enhver, men forelsker oss i en person, og ikke alle, på samme måte som streite, sa Linn Seglem. Når det kom til foreldrene valgte hun å sende en sms.– Da jeg hadde sendt den meldingen satt jeg på rommet mitt og gråt. Etter en stund kom mamma inn til meg, uten verken sinne eller særlig glede, og spurte om jeg var sikker. Og det var jeg jo. Deretter gikk det en uke uten at vi pratet mer om det, Hun trengte tid til å tenke over det, men etter en måneds tid hadde hun fortalt det til all familie og alle venner, i tillegg til å melde seg inn i foreningen for homofile barns foreldre. I dag er hun en aktiv forkjemper for oss, og det hele har endt veldig godt, fortalte Linn.
Ukult med fordommer
Ungdommene fra Kannik skole er ikke i tvil om at mye har skjedd i forhold til fordommer mot lhbt-personer de siste 10 årene.– Før var det mye mer bruk av homo som skjellsord, og det var flere fordommer blant ungdommene enn i dag, mener Julie T. Lea. – I dag er det ukult å ha fordommer mot lesbiske, homofile og bifile, sier Aleksander Lie. Anne Marie Moa har derimot opplevd at enkelte medelever enda har dårlige holdninger.– Da jeg en periode i fjor gikk gjennom en tid der jeg trodde jeg var bifil, merket jeg godt fordommene som eksisterer rundt om. Det opplevdes som et press at det var hetero man skulle være. Jeg opplevde å bli utestengt fra enkelte miljøer på skolen og følte meg veldig alene, sier hun til Blikk Nett.
Synlighet viktig
Etter en skriftlig spørrerunde var det tid for lunsj og en nærmere prat med elevene fra Kannik skole, som tror at deres skole er ganske vanlig med hensyn til fordommer og homohets.– Vi har selvfølgelig noen enkelttilfeller av dårlige holdninger, men vi er en såpass stor skole med over 700 elever at det nok er lettere å finne noen å støtte seg til hos oss, enn hva det tilsvarende er på et lite sted. Slik som for eksempel Nordbø opplevde i Randaberg, sier Julie T. Lea. Elevene er enig om at klasse- og skolemiljøet har mye å si.– Holdningene har heldigvis endret seg og fortsetter å gjøre det. I dag tror jeg de fleste unge synes at lhbt-personer er helt normale. Det er så mye mer synlig og vanliggjort nå, blant annet ved at flere og flere er åpne, og ikke minst gjennom media. Lhbt-temaer er over alt, sier Tiril Stuland Bertelsen.
