SKOKS

Håndens kunnskap

– Det skjer alltid noe fint når vi møtes, enten vi er to eller ti som kommer, sier Miko Barcka. Som en av de ansvarlige for «Queer Craft Club» er Miko på plass på SKOKS også denne tirsdagskvelden i november.

Alt på SKOKS er basert på frivillighet. Her er det selvsagt også mulig å bare henge, med en liten kafe, en selvbetjent butikk og et stadig voksende bibliotek med skeive bøker.
Alt på SKOKS er basert på frivillighet. Her er det selvsagt også mulig å bare henge, med en liten kafe, en selvbetjent butikk og et stadig voksende bibliotek med skeive bøker.
Publisert Sist oppdatert

Slik har det vært siden juli. Da kom Skeivt kunst- og kultursenter i gang med faste, kreative programposter gjennom uken. Tirsdager er det altså tid for «syforening» eller «Queer Craft Club».

Her møtes de som har lyst, og det er plass til flere. Folk snakker om løst og fast, mens hendene er opptatt med ett eller annet skapende prosjekt. Noen lærer fra seg, andre får ny kunnskap og luftige ideer lanseres kontinuerlig.

For Miko er dette et perfekt opplegg. Som en av koordinatorene får hen bidratt til det som skjer på SKOKS, men på en måte som ikke belaster kroppen.

– Jeg er superfornøyd med at vi fant en løsning der jeg kan engasjere meg, på tross av at jeg har en kronisk utmattelsessykdom, sier Miko.

Alt på SKOKS er basert på frivillighet. Her er det selvsagt også mulig å bare henge, med en liten kafe, en selvbetjent butikk og et stadig voksende bibliotek med skeive bøker.

– Vi vil gjerne at folk skal få vite hva som skjer her, men det er vanskelig å bruke algoritmene på sosiale medier effektivt når du har eventer som foregår over tid, slik som eksempelvis Queer Craft Club, sier Miko.

– Så meld deg gjerne inn i den lukka gruppa vår på Facebook!

Alt blir bedre med nål og tråd

«Martin» vil ikke bli med på foto, men driver med et håndarbeid som i seg selv er vakkert nok.

«Visible mending» er en måte å gi klær et nytt liv. Den som syr prøver ikke å skjule reparasjonen av en rift eller et hull i tøyet, men fremhever heller «skadestedet» med kunstferdige broderier.

– Mange plagg er så kjedelige i seg selv at de får en bedre look når de er lappa uansett, fastslår Martin.

Kurs i voksenleker

Ursula Hel Gjelstad (27) finner både selskap og inspirasjon på Queer Craft Club.

– Jeg driver med mange forskjellige kunstformer, og skulle gjerne holdt på med det på heltid. I dag lager jeg derimot utstyr til en bamse. Den tilhører en venn og da kunne jeg ikke si nei.

Ursula, som er utdannet fra kunstskole, hekler trøstig videre på en bøttehatt til vennens gamle leke.

Apropos leker, så melder «Martin» at han har hørt at det aller beste materialet for å lage seg en strap skal være gummidekk. Denne kvelden er det ingen som holder på med akkurat det, men her har det vært opplæring i kunsten.

– Det er noen som har holdt kurs i å lage strap og strap-on truser, ja. Så folk har masse forskjellige ideer, sier Miko.

– Det er bare å komme med forslag til det du har lyst til å lage, så prøver Kristin, som er her mest, og jeg å finne folk som kan lære bort det vi ikke kan nok om selv.

«Martin» bruker teknikken «Visible mending» for å gi gamle klær et nytt liv.
«Martin» bruker teknikken «Visible mending» for å gi gamle klær et nytt liv.
Ursula uttrykker seg i mange materialer. Her et foto av et vennlig røkelseskar i leire.
Ursula uttrykker seg i mange materialer. Her et foto av et vennlig røkelseskar i leire.
Ursula Hel Gjelstad har egen pung til hekleutstyret sitt.
Ursula Hel Gjelstad har egen pung til hekleutstyret sitt.
På mesaninen på Skeivt kunst og kultursenter samles håndarbeidsfolket en gang i uken. Ask, Miko og Ursula ønsker seg selskap av flere skapende hoder og hender.
På mesaninen på Skeivt kunst og kultursenter samles håndarbeidsfolket en gang i uken. Ask, Miko og Ursula ønsker seg selskap av flere skapende hoder og hender.
Ask Berglund (27) (til venstre) er rimelig fersk i sokkestrikkegamet, men har rundet i hvert fall ti par til nå. – Jeg syntes det virket veldig vrient å få til disse, men mønsteret var så fint at jeg ville prøve meg likevel. Skrekken er å måtte rekke opp igjen!
– Det gjør jeg ofte, det gjør meg ingenting, sier Miko Barcka, som fungerer både som håndarbeidslærer og sosialt nav på «Oueer Craft Club».
Ask Berglund (27) (til venstre) er rimelig fersk i sokkestrikkegamet, men har rundet i hvert fall ti par til nå.
– Jeg syntes det virket veldig vrient å få til disse, men mønsteret var så fint at jeg ville prøve meg likevel. Skrekken er å måtte rekke opp igjen!
– Det gjør jeg ofte, det gjør meg ingenting, sier Miko Barcka, som fungerer både som håndarbeidslærer og sosialt nav på «Oueer Craft Club».

 

Powered by Labrador CMS