Skeiv lesefest under juletreet

Blikk har samlet noen av de beste leseopplevelsene fra det siste året, og selvfølgelig er mesteparten skeivt så det holder!

Beate Grimsrud: Evighetsbarna

Evighetsbarna handler om fire mennesker i førtiårene som bor i Stockholm. De blir aldri helt voksne og lever i sine egne verdener. En av disse fire er en kvinne som har et av-og-på-forhold til en annen kvinne. Grimsrud er kjent for å ha assosiasjonsrekker av en annen verden, og denne boken er intet unntak i så måte. Den skakke forundringen er alltid en fryd i Grimsruds bøker, samtidig som hun også er kjent for å utvide synet på normalitet og utenforskap. De som elsket En dåre fri, kommer også til å elske Evighetsbarna. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Stockholm. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.

Edouard Louis: Farvel til Eddy Bellegueule

Edouard Louis skapte rabalder i Frankrike med oppvekstromanen Farvel til Eddy Bellegueule da den kom ut i 2014. Historien om den hjerterå homooppveksten på den franske landsbygda ble umiddelbart en bestselger og er i dag oversatt til over 20 språk. Louis har skrevet en så rå oppvekstroman at borgerskapet nekter å tro at boken er sann. Boken handler om Eddy Bellegueule, nå Edouard Louis, en feminin gutt som vokser opp i et røft og fattig arbeiderklassehjem i Frankrike i 1990-årene. Eddy blir banket opp, spyttet i ansiktet og kalt ”jævla homo” på skolen hver dag. Dette er historien om en gutt som lett kunne forblitt i offerrollen, men som i stedet gang på gang reiser seg og har krefter nok til å komme seg vekk fra miljøet som holder ham nede. En kjempesterk oppvekstroman fra et rystende nåtidig Frankrike.

Anne Holt: Offline

Tidligere i høst slapp Anne Holt den etterlengtede niende boken i serien om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen, som har bidratt til å gjøre Holt til en av Norges mestselgende forfattere. I den nye boken, Offline, er handlingen satt til en terrorrammet hovedstad. Denne gangen er det den muslimske samarbeidsorganisasjonen ISAN som rammes, når et halvt kvartal på Frogner eksploderer. Mye tyder på at organisasjonen er angrepet av ytterliggående jihadister. Offline har fått gode anmeldelser og mye tyder på at vi vil se mer til misantropiske Hanne Wilhelmsen om ikke så lang tid. Holt har tidligere røpet overfor Blikk at det har vært en festforestilling å stifte bekjentskap med Wilhelmsen igjen, og at hun allerede er i gang med en ny bok om lesbeikonet.

Ola Henmo: Kampene

Ola Henmo har skrevet biografien om homobevegelsens viktigste og kraftigste røst, Kim Friele. Da Aftenposten anmeldte Henmos bok i november, ble den omtalt som en fanfare for krigeren Friele. Boken ble beskrevet som vakker, velskrevet og informativ om et liv i kamp. Biografien om Friele er også en kulturhistorisk fremstilling av en av de viktigste bevegelsene i Norge på annen halvdel av 1900-tallet. Dette er en bok for alle som vil komme tettere inn på krigeren som har kjempet en hel kvinnealder for de homofiles rettigheter, og som aldri har veket front eller vist noen form for respekt overfor autoriteter på sin vei.

Patricia Highsmith: Carol

Den amerikanske forfatteren Patricia Highsmith ga først ut boken The Price of Salt (som senere er blitt utgitt under tittelen Carol) i 1952. Nå som boken er blitt til storfilmen Carol med Cate Blanchett (Carol Aird) og Rooney Mara (Therese Belivet) i hovedrollene, er den blitt gitt ut på ny med filmomslag. Romanen handler om den unge Therese som jobber midlertidig i en leketøysbutikk på Manhattan før jul. En dag kommer glamorøse og elegante Carol innom butikken for å kjøpe et togsett til datteren, og det oppstår en kraftig, gjensidig tiltrekning mellom dem. Carol glemmer hanskene sine på disken og Therese får dem sendt hjem til henne. Carol blir da så glad at hun inviterer Therese hjem til lunsj og forholdet utvikler seg raskt til et spesielt vennskap. Denne romanen var svært populær blant lesber på 1950-tallet fordi den brøt med datidens stereotypier knyttet til homoseksualitet.

Maja Lunde: Bienes historie

Maja Lunde har skrevet en roman med tre sterke historier om mennesker som lever av og for biene. Den første handler om den melankolske biologen og frøhandleren William som lever i England på 1850-tallet. William setter seg fore å bygge en helt ny type bikube. Historie nummer to er lagt til nåtidens USA, hvor birøkteren George opplever biedøden på nært hold, mens historie nummer tre foregår i et fremtidig Kina hvor biene er utdødd og menneskene er avhengige av håndpollinering. Den overhengende settingen i boken er biene, men romanen handler først og fremst om det vanskelige i de nære relasjonene, det såre i det familiære. Spesielt interessant er relasjonen mellom frøhandleren William og hans læremester, professor Rahm, som William lengter etter anerkjennelse fra. Bienes historie er et nydelig sårt og melankolsk varsku om hva som kan skje hvis menneskene fortsetter å forsømme naturen.