«25. juni 2023 var det ett år siden en av de mørkeste dagene i norsk, skeiv historie»

Ett år siden vi skrev «Jeg er trygg» i sosiale medier, på tross av at vi egentlig ikke følte oss trygge i det hele tatt

Og mange av oss har ikke følt seg trygge siden, og derfor latt være å holde kjæresten sin i hånda, latt være å heise regnbueflagget, latt være å dyppe hodet i glitter og latt være å delta i pride-markeringer.

Men mange har også skreket av full hals, skrevet leserinnlegg og kronikker, gått i tog og kjempet en innbitt kamp mot retorikken, holdninger og hat.

Og det skal være rom for begge deler, fordi begge deler har vært en kamp. For retten til å være den man er, retten til å uttrykke seg slik man vil, og retten til å elske den man vil elske. Noen har kjempet modig og høylytt, der noen har kjempet i modighet og stillhet.

Fordi: De modige er han som forteller at han har kjæreste, og at det er en han, selv om det alltid knyter seg litt i magen når han forteller det. 

De modige er hen som retter på andre når de bruker feil pronomen, selv om det koster litt hver gang hen gjør det.

De modige er hun som tar hånda til kjæresten sin, selv om de vet det vil være folk som stirrer og kommenterer.

De modige er de som sier «vår kjærlighet er fin», selv om andre mener at den ikke er like mye verdt som min.

Men: Er vi modige? Eller forventer vi bare det minste av samfunnet og av menneskene rundt oss?

Er vi modige fordi vi ønsker oss et trygt, godt og verdig behandlingstilbud? Er vi modige fordi det vi ønsker oss er å være den vi er, og elske den vi vil elske? Og rope at «vi har også rett til å være her!». Rett på trygghet, rett på representasjon og rett på verdig behandling.

Det skulle vært en selvfølge, og ikke et modig valg å kjempe for det. Regnbuefamilien vår går aldri tom for kjærlighet og kampvilje, selv om mennesker bruker ammunisjon mot oss i kommentarfelt, i medier og på en åpen gate. Heldigvis vil den kjærligheten og kampviljen alltid vinne over hatet.

La oss aldri glemme, og la oss bruke dette som en påminnelse om å aldri slutte å være modige på vår måte.