Kunstkritikerprisen til Ahmed Umar

Skulpturserien «Glowing Phalanges» av Ahmed Umar har vært utstilt blant annet i Kunstnernes hus og Bergens Kunsthall. Forrige uke mottok Umar Kunstkritikerprisen 2023.

 «Glowing Phalanges» består av avstøpninger av kunstnerens egne hender som holder ulike gjenstander laget av blant annet ibenholt, krokodilleskinn, pyramidestein, elfenben, reinsdyrhorn – og til og med nyresteiner fra et menneske.

Umar har samlet inn råmaterialer fra kommersielle suvenirer med opphav i afrikanske og asiatiske land, som har funnet veien til Norge blant annet medbrakt av misjonærer og turister.

Hver gjenstand representerer en perle på et bønnekjede. I den sufistiske retningen av Islam som Umar tilhører, brukes bønneperlekjedene til å telle bønner. Dette blir sett på som kjetteri blant de bokstavtro tolkerne av Koranen som utgjør majoriteten i Saudi Arabia der Umar vokste opp.

Ifølge wahabittene skal muslimer telle bønner på egne fingerledd. Gjør de det, blir de belønnet med at leddene lyser opp mørket på Dommens dag. Derav navnet på Umars verk, «Glowing Phalanges».

Utsmykker regjeringskvartalet

I januar i år kjøpte Kunst i offentlige rom (KORO) inn femten skulpturer fra serien. De er en del av kunsten som skal pryde det nye regjeringskvartalet i Oslo som etter planen skal stå ferdig i 2030.

«Jeg er veldig, veldig, veldig beæret», sa Umar i KOROs podkast «VerkSted» i forbindelse med innkjøpet.

«Tenk deg å komme fra et land der det nesten er umulig å ha en utstilling, og jeg er i mitt nye hjemland og får denne godkjennelsen! Så det er en kjempestor ære.»

Feiret og lovende

Ahmed Umar kom til Norge fra Sudan som politisk flyktning for 15 år siden, og i dag er han en av Norges mest lovende, unge kunstnere. 

«De ville korrigere meg, slik at jeg ikke skulle ende opp som homofil. Å være homofil ville føre skam over hele familien. Jeg kunne i beste fall risikere å bli utstøtt av familien, hvis jeg ikke ble med på å spille streit. Uten en familie i Sudan er du ikke verdt noen ting, har Umar tidligere fortalt i et intervju med Blikk.

Da han fikk asyl i Norge, kom han etter noen år inn på Kunsthøgskolen i Oslo. Men han la aldri sin sudanske arv bak seg, og understreker også at det kunstneriske ikke er noe som kom ut av ingenting.

«Jeg er først og fremst sudansk, det er der jeg har vokst opp. Egentlig kommer jeg også fra en ganske kunstnerisk familie. På fritida var pappa kalligraf og mamma tegnet hennatatoveringer.»