Meninger
Hva skjedde med skeive Høyre?
– Partiet som ga Norge sine første åpne homofile stortingspolitikere vil nå styre hvilke verdier universiteter og høyskoler kan ha. Det fortjener et svar, skriver forskningsgruppe ved Høyskolen Kristiania.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Da Wenche Lowzow i 1979 sto frem som åpent lesbisk på Stortinget, som Høyre-representant, var det et modig og historisk øyeblikk. Det kostet henne politisk. Det krevde mot. Men det viste også et politisk parti, som senere kunne romme mennesker og verdier som utfordret tidens konvensjoner.
Med åpne homofile, som Per Kristian Foss, Erling Lae, Bent Høie og André Oktay Dahl, sendte Høyre et signal til et helt land: at seksuell legning ikke avgjorde din plass i det offentlige rom, i politikken eller i samfunnet.
Nå er det 2026. Og Høyres nye nestleder Ola Svenneby reagerer med bekymring når Høyskolen Kristianias rektor nevner støtte til LHBTQ+-rettigheter og Pride-flagget blant institusjonens verdier i sosiale medier.
Det er, sier Svenneby til Minerva, «et sterkt politisk synspunkt fra en rektor».
Minervas redaktør Nils August Andresen henger seg på i kommentarfeltet til en av de ansatte og undertegnede her hos Kristiania og skriver at han håper på politikk som kan stille utdanningsinstitusjoner til ansvar for slik «skjevhet» og viser til et kapittel om (manglende) politisk meningsmangfold i norsk akademia.
Andresen mener altså det er politisk å støtte opp om skeive liv og mennesker i akademia.
Svenneby har også kritisert Kristiania og rektor i kommentar på Kristianias post av videoen med rektor
Fra pionerer til kulturkrigere?
Henrik Asheim, en annen kjent åpen homofil i Høyre, og også nestleder i Høyre, satt som høyere utdanning- og forskningsminister for Høyre. Han forvaltet et ansvar for frie, uavhengige institusjoner, institusjoner som ikke skal styres av hvilken regjering som tilfeldigvis sitter. Det er et liberalt prinsipp.
Men hva er det egentlig Svenneby og Minerva-redaktøren argumenterer for?
At staten bør gripe inn og korrigere utdanningsinstitusjoners verdigrunnlag når de signaliserer inkludering av LHBTQ+-personer?
At rektorer bør holde kjeft om alt som kan oppfattes som politisk av noen?
Det er ikke et prinsipp. Det er en kulturkamp. Og det er en kulturkamp rettet mot noen av de menneskene Høyre selv en gang bidro til å løfte frem.
Hvilke verdier er egentlig nøytrale?
Det er verdt å spørre: hva er det Svenneby mener en høyskole eller universitet kan si og stå for?
Kan den si at den støtter ytringsfrihet? Demokrati? Likeverd? Eller er det kun inkludering av LHBTQ+-personer som plutselig blir «politisk» (ja, i tillegg til at han også er kritisk til at Kristiania er for innvandring)?
Logikken her er ikke nøytralitetens logikk. Det er en selektiv sensur, der visse verdier, tilfeldigvis de som er omdiskuterte på høyresiden i 2026, defineres som upassende for institusjoner å kommunisere.
Det er ikke akademisk frihet. Det er konservativ identitetspolitikk i frihetens navn.
Populisme er ikke vekst
Høyre sliter på meningsmålingene. Kanskje er det da fristende å søke vekst i kulturkampens territorium. Hos den velgermassen som reagerer negativt på at en høyskole heiser Pride-flagget?
Lowzow, Lae, Foss, Høie og Dahl representerer noe Høyre burde være stolt av, og fortsette å løfte. Vi håper ikke de ville uttalt seg på samme måte som deg, Svenneby.
Det er ikke uforenlig med kritisk tenkning om akademias politiske sammensetning, men det er uforenlig med å mistenkeliggjøre vår inkludering og synliggjøring av våre minoritetsstudenter og minoritetsansatte som en ideologi.
Vi opplever nemlig at Kristiania mener alvor med å løfte minoriteter både i utdanning, i forskning og som arbeidsgiver.
Et spørsmål til Høyre
Svenneby, du står på skuldrene til Lowzow, Lae, Foss, Høie og Dahl. Og Høyres likestillingspolitiske talsperson, Tone Wilhelmsen Trøen påpekte også nylig i Blikk at mennesker blir brukt i kulturkrig.
Trøen skriver: «Derfor blir jeg både bekymret og provosert når menneskerettigheter som for få år siden virket selvsagte, igjen fremstilles som kontroversielle. Som om respekt er blitt kontroversielt. Som om frihet er blitt et problem.».
Og leder av Åpne Høyre, Håkon Rønning Vahl advarer nå om å gjøre skeive usynlige.
Vi opplever at Kristiania synliggjør og oppfyller menneskerettigheter, og jobber for enkeltmenneskers frihet. For våre studenter og ansattes frihet og frihet til å arbeide med innsikt rundt LHBTQ+ og skeive liv i forskningen og undervisningen vår.
Så her er spørsmålet, stilt direkte til Høyre og deg, Svenneby: Skal dere være partiet med en skeiv stolt historie, eller er dere på vei til å bli partiet som vil fortelle akademia i Norge at de ikke kan si at LHBTQ+-personer hører hjemme hos dem og har rettigheter også i en akademisk institusjon?
Dere kan ikke være begge deler. Og historien vil huske hvilken dere valgte
Nestleder i Høyre, Ola Svenneby, er forelagt kritikken. Han takker nei til å svare.
