Meninger
Hvordan du velger å møte transfolk i det daglige sier en god del om hvilke verdier du har
– Det er ikke bare statlige ansatte som kan ha nytte av rådene, skriver Arnfinn Pettersen i en kort betraktning om KrF og Bufdirs veileder om møter med transfolk
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
KrF-leder Dag Inge Ulstein uttalte nylig til Minerva at «... vi må ta ansvar og stå opp nettopp for fundamentet vårt. Jeg er ikke med på premisset om at det er å bedrive kulturkrig.»
Og kanskje er det sant. Kanskje er det som for andre ser ut som partiets flørt med trumpistisk populisme, i virkeligheten en retur til KrFs sanne verdier. Partiets motstand mot Bufdirs «Råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte» er sånn sett interessant.
Jeg har lest veilederen som er sendt ut på høring. Den byr på akkurat det som står på boksen: Råd til offentlige ansatte for hvordan de skal håndtere møter med mennesker med ulike former for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
La oss for enkelhets skyld kalle dem transfolk, selv om merkelappen ikke nødvendigvis dekker alt som faller inn under disse kategoriene.
Transfolk er, selv om man ikke skulle tro det når man ser besettelsen diverse aktører på den kulturkrigerske delen av høyresida har av dem, en liten minoritet.
Ikke færre enn at det er sannsynlig at mange offentlige ansatte vil møte dem i sitt virke, men få nok til at mange av dem gjør det for første gang.
Da kan det være nyttig med råd for hvordan disse møtene blir mest mulig konstruktive, og for hvordan det offentlige skal sikres at transfolk møtes med den respekt og verdighet de, som alle andre borgere, har krav på.
Veilederen er kanskje ikke et perfekt svar på dette behovet, men den fyller den langt på vei. Ikke minst fordi de har lyttet til de det faktisk gjelder, de som har erfaring med å være på mottagersiden i slike situasjoner. Det er ofte lurt.
Men veilederen har altså falt Ulsteins parti tungt for brystet. Å behandle utsatte minoriteter med respekt er tydeligvis i strid med partiets fundament.
Personlig er jeg for en fakta- og verdibasert tilnærming til spørsmålet om transfolks rettigheter. Og det grunnleggende faktumet er dette:
Transfolk finnes.
Det grunnleggende verdistandpunktet, er at de har krav på å behandles med respekt og verdighet, og på at Staten legger til rette for at de kan leve gode liv ut fra sine egne forutsetninger.
Sånn vi alle har krav på.
Transfolk er folk. Mennesker. Individer. De er ikke en «idé» eller en «ideologi».
Å sikre deres grunnleggende rettigheter er ikke å fremme ideologisk propaga. Det er å sikre at en liten minoritet blant våre borgere behandles på en skikkelig måte. At de behandles som folk.
Og Bufidirs veileder er altså ikke et propagandaverktøy for å fremme en ideologi, slik man kan få inntrykk av fra KrFs talspersoner. Den gir råd for hvordan statlige ansatte kan møte transfolk med den respekten de både fortjener og har krav på.
Det er ikke bare statlige ansatte som kan ha nytte av rådene.
Kanskje kunne til og med KrF lære noe av veilederen om hvordan man møter representanter for utsatte minoriteter på en god måte. Ting tyder på at de kan trenge det.
For transfolk finnes. Det er et ubestridelig faktum.
Hvordan man velger å møte dem i det daglige sier en god del om hvem man er og hvilke verdier man har.
Innlegget ble først publisert på Pettersens Facebokk-profil.
