Meninger
– Derfor oppfordrer vi i Palestinakomiteen til svart skjerm under MGP
– Mange mener MGP er noe annet enn Eurovision, det er det ikke skriver, leder i Palestinakomiteen.
Når over 600 kulturarbeidere har signert opprop for boikott av MGP og Eurovision, er det ikke fordi de er imot musikk, fellesskap eller kultur. Det er fordi kultur ikke er nøytral når den brukes til å normalisere grove overgrep.
Palestinakomiteen i Norge støtter oppropet. Vi oppfordrer også publikum til å skru av skjermen under den norske finalen i Melodi Grand Prix 28. februar.
For mange oppleves dette som et steg for langt. Mange mener det er riktig å boikotte Eurovision, men at den norske finalen bør holdes utenfor. At MGP er noe annet. Det er den ikke.
MGP er en del av samme system
Melodi Grand Prix er ikke bare et nasjonalt underholdningsprogram. Det er Norges kvalifiseringsarena til Eurovision, arrangert av NRK som del av et større europeisk kringkastingssamarbeid.
Å gjennomføre MGP som normalt, samtidig som man hevder at Eurovision er problematisk, er å forsøke å skille noe som i praksis henger tett sammen.
NRK har valgt å delta i Eurovision til tross for at Israel får delta, midt i det tredje året av et folkemord i Gaza.
Narrativet om en «våpenhvile» kan ikke brukes som moralsk hvilepute, for våpenhvilen er ikke reell. Over 500 sivile palestinere er drept i Gaza siden «våpenhvilen» trådte i kraft. Mange har samtidig dødd av sult, skader og sykdommer som kunne vært unngått. Israel holder fremdeles sivilbefolkningen i Gaza innesperret og nekter å sende inn nok mat, medisiner eller utstyr. Hele Gaza er bombet til ruiner og befolkningen går gjennom en kald vinter uten klær, hjem og trygghet. Nå stenger også Israel 37 hjelpeorganisasjoner ute fra å hjelpe i Gaza.
Utenfor Gaza fortsetter Israel også sine overgrep, apartheid og okkupasjon av resten av Palestina. I forrige uke vedtok Israel at de skal annektere mesteparten av Vestbredden, et klart brudd med folkeretten. Deres nasjonalforsamling har også vedtatt å innføre dødsstraff mot palestinske fanger.
Når NRK insisterer på at Eurovision er «upolitisk», samtidig som Israels deltakelse brukes aktivt til å fremstille landet som et normalt, kulturelt fellesskap, er det ikke nøytralitet. Det er et bevisst valg.
Kultur er ikke uskyldig
Autoritære stater har lenge brukt kultur, sport og underholdning for å hvitvaske overgrep. Dette er godt dokumentert, og allment akseptert i andre sammenhenger. Da Russland ble utestengt etter invasjonen av Ukraina, var det bred enighet om at kultur ikke kunne frikobles fra alvorlige folkerettsbrudd.
Når det gjelder Palestina, møter de samme prinsippene langt større motstand.
Å boikotte handler ikke om å straffe artister eller publikum. Det handler om å nekte institusjoner å late som om alt er normalt. Når hundrevis av kulturarbeidere sier at de ikke vil bidra til normalisering, er det ikke et ytterliggående standpunkt, men et varsko.
Kritikken retter seg mot ledelsen – ikke artistene
Det er viktig å være helt tydelig på hvem denne kritikken ikke retter seg mot. Den handler ikke om artister eller ansatte i NRK. Tvert imot vet vi at mange internt i NRK står i en svært vanskelig situasjon, og deler uroen, uten å ha reell mulighet til å ytre seg offentlig.
Ansvaret ligger hos NRKs ledelse, som har truffet et bevisst valg om å fortsette som normalt. I stedet for å ta det redaksjonelle og etiske ansvaret selv, skyves enkeltartister og ansatte foran i offentligheten. Det er ikke rimelig – og det er ikke riktig.
Det er nettopp derfor det betyr noe når enkeltkunstnere velger å ta ansvar der institusjonene ikke gjør det.
At Ylvis valgte å trekke seg i forkant av MGP, viser ikke splittelse i kulturfeltet, men samvittighet. Duoen Sander Silva og Victorjus trakk seg før finalen. Slike valg står det respekt av.
Vi står i en situasjon der palestinernes lidelser har forsvunnet fra offentligheten. Mediedekningen av folkemordet i Gaza, den pågående okkupasjonen, annekteringen av Vestbredden, vilkårlige fengslinger, tortur og drap i israelske fengsler, og en stadig mer åpen apartheidpolitikk, er knapp.
Når lidelsene normaliseres gjennom stillhet, får hvert øyeblikk der noen med en plattform velger å si ifra, desto større betydning.
Hvorfor svart skjerm også under MGP
Å skru av skjermen er ikke en straff mot norsk musikk. Det er en fredelig, kollektiv og tidsavgrenset protest mot en konkret beslutning ledelsen i NRK har tatt.
Allmennkringkasteren må forholde seg til publikum. Seertall betyr noe. Å skru av er en av de få måtene vanlige seere faktisk kan bli hørt på, når dialogen oppleves lukket. Å velge bort én sending er ikke et krav om total boikott av kultur.
Det er et signal om at det finnes grenser, også for underholdning.
Fellesskap, ikke stillhet
Å skru av skjermen betyr heller ikke å sitte alene i mørket. Samme kveld inviterer vi til solidaritetskonserten «Urovision» i Sofienberg kirke i Oslo, hvor en rekke artister vil opptre. Konserten strømmes også gratis på idealtid.org.
Flere av våre lokallag vil også markere dagen eller gjøre noe hyggelig i fellesskap. Dette handler ikke om fravær av kultur, men om å velge kultur som ikke normaliserer overgrep.
Et valg – også for oss som publikum
Ingen er forpliktet til å delta. Men når institusjoner normaliserer urett, har vi alle et valg, også i det små.
Det er ubehagelig å gi opp noe hyggelig. Det er også ubehagelig å leve under bombing, beleiring og sult. Vi ber ikke om sammenligning, bare om proporsjoner.
28.februar kan vi alle gjøre noe enkelt, men tydelig. Vi kan skru av skjermen.
