Besatt av Barbenheimer

Blikk tar tempen på det skeive miljøet i sommerferien. Dagens sommergjest er filmkritiker, journalist og det skeive miljøets mest profesjonelle lesbe Brita Møystad Engseth.

 – Hvordan ser sommeren din ut i år?

– Som i alle andre årstider er også sommeren preget av eksistensiell angst og jakten på en dypere mening. Bare at huden er brunere.

– Hvilken lhbt+person ville du latt planlegge ferien din og hvorfor?

– Anders Hornslien. Han ville ledet meg til den perfekte vongole-restauranten og det ville være nok.

– Beste sommerminne?

– Jeg blir fort besatt av steder, fenomener og/eller mennesker. Etter å ha lest «Portrett av et ekteskap» og sett tv-serien MÅTTE jeg besøke Knole og Sissinghurst for å suge til meg alt som hadde med Vita Sackville-West å gjøre. Det var en mektig og fullstendig koko lesbe-pilgrimsreise.

– Verste sommerminne?

– Alt som har med overnatting i telt og/eller sparsomt innredede turisthytter å gjøre.

– Liker du spontane turer eller er du en planlegger?

– Spontant planlagte.

– Hvis du får gjester fra utlandet, hva vil du vise frem av Norge? Og hva vil du ikke vise frem?

– Jeg ville sagt «fjorden er den veien, vidda er den veien, lykke til, ring når dere vil sitte i Birkelunden og chille».

– Hva ville folk blitt mest overrasket over at du gjør om sommeren?

– Jeg finner stor tilfredshet i å kantklippe. Flere somre som gravlundsarbeider på Vestre gravlund ga meg en absolutt utsøkt teknikk som jeg i voksen alder har foredlet til det sublime.

– Hvilke skeive saker brenner du for?

– Transrettigheter er svært viktig. Transpersoner har blitt manges skyteskive og brukes som unnskyldning for å undergrave hele den skeive bevegelsen, både nasjonalt og internasjonalt. Vi må være årvåkne på det som skjer rundt oss - ekstreme krefter er på fremmarsj, og religiøse fanatikere kveler håpet til millioner av mennesker.

– Hva ser du på eller leser?

– Har vært besatt av Barbenheimer i flere uker. Tror ikke jeg noensinne har krasjlandet så hardt i et så gigantisk flammehav av cinematisk skuffelse som over «Oppenheimer». Men nå er jeg jo særs interessert i historie og biografier, og pløyer ukentlig gjennom flere massive verk, så når historiske filmer svikter blir jeg aldeles fra meg. «Barbie» var vittig i all sin popkulturelle referanseoverflod, men en bitterhetens bekk risler fremdeles gjennom meg over Oppenheimer. Så nå vet jeg ikke om jeg skal grue eller glede meg til Ridley Scotts Napoleon, eller til Helen Mirren som Golda Meir, eller til Dennis Quaid som Ronald Reagan.

– Favorittsommerlåt?

– Hm. Har ingen spesielle sommerfavoritter, når jeg tenker etter. Hører stort sett på jazz og klassisk uansett årstid. Og ABBA de få gangene jeg er i godt humør.