Meninger
«Ingen kommentarer»
«Mitt grunnleggende synspunkt er at jeg ble valgt inn i sentralstyret for å bidra til organisasjonen. Uten innsyn, eller i det minste en klar forklaring på hvorfor innsyn nektes, blir min rolle passiv, og mitt bidrag svekkes», skriver Malena Chronholm Bøyesen, tidligere sentralstyremedlem i FRI.
Høsten er på vei. Mørket faller sammen med regnet. Bussen som jeg sitter på kjører gjennom vanndammer slik at det spruter over fortauskantene. Så vibrerer mobiltelefonen min. Jeg ser på skjermen. Leser teksten.
«Hei Malena! Vi registrerer at det er en del endringer på gang i styret i Foreningen Fri. Du er en blant flere som har trukket seg fra Sentralstyret? Kan du tenke deg å si litt om hva som er årsaken til at du ikke lenger vil være en del av styret?»
Jeg sveiper bort meldingen fra journalisten. Ser ut gjennom vinduet. Puster. Regnet striler ned langs ruta. Kan jeg tenke meg å si noe om hva som har skjedd? Nei. Jeg slår på mobilen igjen.
«Ingen kommentarer» svarer jeg.
Jeg, som vanligvis har meninger om alt mellom himmel og jord. Hvis jeg ikke har en mening, sørger jeg for å skaffe meg en. Men ikke her. Ikke nå. Spesielt fordi historien jeg har fått del i ikke er min egen. Det er viktig at det blir riktig. Men det er vanskelig å få det riktig når jeg ikke vet hva som har skjedd.
For å kunne svare på hvorfor jeg har forlatt sentralstyret, trenger jeg tid og rom til å tenke. Og jeg innser at jeg ikke forlater FRI på grunn av det jeg vet. Jeg forlater FRI på grunn av alt jeg ikke vet.
Bakgrunn
På landsmøtet i november 2022 ble jeg valgt som en av sentralstyremedlemmene i FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Det var en både skremmende og spennende opplevelse. Jeg hadde bare bodd i Norge i noen få år. Jeg hadde nettopp begynt å sette meg inn i politikk og foreningsliv. Det var også en, for mange skeive, traumatiserende periode. Bare noen måneder før landsmøtet hadde den skeive verden blitt rammet av masseskytingen i Oslo sentrum den 25. juni 2022, et terrorangrep hvor to personer ble drept og minst 21 skadet.
På landsstyremøtet våren 2023 ble FRI sitt Arbeidsutvalg for 25. juni opprettet. Politisk nestleder ble valgt som en av flere medlemmer i utvalget. Arbeidsutvalget hadde flere møter med justis- og beredskapsministeren, politidirektøren, helse- og omsorgsministeren og politikere fra opposisjonen. Arbeidsutvalget ga også innspill til Stortingsmeldinger og bidro med kunnskapsgrunnlag til prosessen for å få saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Utvalget fikk god mediedekning både på TV, nett og radio. En av nettsakene der politisk nestleder ble intervjuet, var lenge blant de mest leste. Politisk nestleder deltok også på Dagsnytt Atten på NRK. Debattantene inkluderte PST-sjefen, politidirektøren og justis- og beredskapsministeren. Saken gjorde inntrykk på meg. Politisk nestleder viste grundig kunnskap og svarte på motargument uten å miste fokus. Etterpå kommenterte sentralstyrets leder at «det var et klokt valg å la en kvinne debattere for FRI». Politisk nestleders kjønn hadde aldri tidligere slått meg som årsaken til at debatten fikk så mye oppmerksomhet.
Samtidig som arbeidsutvalget fikk god oppmerksomhet, økte konfliktene mellom leder og politisk nestleder. Det er bare de selv som i noen grad vet hva som faktisk skjedde.
Organisasjonen
For å fullstendig forstå hvordan fem styremedlemmer valgte å trekke seg fra sine verv i sentralstyret den 12. september, må vi gå tilbake og se på FRIs organisatoriske struktur.
Sentralstyret har ansvaret for den daglige driften og skal forberede og legge fram saker for landsmøtet. Landsstyret er FRIs øverste organ mellom landsmøtene og består av en representant fra hvert fylkeslag. I henhold til FRIs vedtekter har sentralstyrets medlemmer tidligere hatt tale- og forslagsrett på landsstyrets møter.
Men i praksis har sakspapirer til landsstyret inneholdt forslag som ikke har blitt løftet, drøftet eller vedtatt i sentralstyret. En omfattende endring skjer når forretningsordenen for landsstyremøtene endres og sentralstyret ikke lenger har tale- og forslagsrett. Når dette blir utfordret av et sentralstyremedlem, blir svaret at uttalelser fra sentralstyremedlemmer kan «tolkes som intern uenighet innenfor sentralstyret».
La meg understreke paradokset i en organisasjon der diskusjoner og ulike perspektiver ikke blir velkommen. Debatt i en organisasjon er avgjørende for å fremme beslutningstaking så vel som engasjement. Uenighet fører til kritisk gjennomgang og dermed forbedring av organisasjonen som helhet. En organisasjon uten levende debatt er ikke lenger en organisasjon, men et livløst kadaver.
Konsekvensene
Uten innsyn eller kommunikasjon ble sentralstyrets bidrag passivt, noe som ikke tjente organisasjonens formål. Åpenhet og inkludering av beslutninger innenfor organisasjonen er viktige prinsipper. Men denne åpenheten ble spesielt viktig i konflikten mellom leder og politisk nestleder. Jeg mener at denne konflikten bare representerer toppen av et isfjell, og at de underliggende årsakene er komplekse. Isbergets bunn består i stor grad av en organisatorisk sviktende struktur. Det er denne bunnen som muliggjør at konflikten eskalerer.
Det følgende er viktig å være klar over. Sentralstyret blir gjort oppmerksom at det forekommer et varsel, knyttet til konflikten. Den 1. september stemmer flertallet i sentralstyret for å gi den omvarslede innsyn i hva varselet handler om. Dette fordi den omvarslede ble nektet grunnleggende rett til kontradiksjon.
Etter at sentralstyret har stemt for å gi den omvarslede mulighet for kontradiksjon, kaller leder inn til et ekstraordinært landsstyremøte mandag 4. september. Saken blir ikke diskutert med sentralstyremedlemmer på forhånd. Sentralstyret mottar verken dokumenter knyttet til saken, får delta på møtet eller mottar et skriftlig referat etterpå. I sakene som skal behandles på landsstyremøtet er lederen inhabil, men deltaker på både debatt og vedtak. Landsstyret erklærer sentralstyrets beslutning som ugyldig.
Den 8. september trekker den politiske nestlederen seg som leder og ansvarlig for arbeidet i arbeidsutvalget for 25. juni. På grunn av den psykososiale situasjonen som har vært siden konflikten startet våren 2023, er det umulig for henne å utføre arbeidet på en faglig forsvarlig måte, skriver hun.
Arbeidsutvalget blir nedlagt, men umiddelbart etter oppretter Landsstyret et nytt arbeidsutvalg. Dette blir ikke informert til medlemmene som uten begrunnelse blitt fjernet fra det opprinnelige arbeidsutvalget. På denne måten blir organisasjonens samlede kompetanse utvannet, da erfarne og faglig dyktige personer fjernes på en rask måte.
Jeg er overbevist om at en transparent kultur, der styremedlemmene fikk lov til å uttale seg på landsstyremøtene, kunne ha bidratt til at konflikter ble håndtert og løst tidligere. Da hadde vi også unngått det store tapet av kompetanse. Enda et stort kompetansetap for foreningen er at et flertall av sentralstyret forlater sine stillinger.
Den 25. september lander følgende informasjon i hver foreningsmedlems innboks:
«Mandag 11. september orienterte fem medlemmer av sentralstyret, deriblant to nestledere, at de fratrådte sine verv i FRI. Årsaken til fratredelsen er mistillit til ledelsen i FRI.»
Leder gir beskjed om at fem medlemmer har trukket seg på grunn av mistillit til ledelsen. Men budskapet er uforståelig. To av de fem som har trukket seg, er nestleder og tilhører faktisk selve ledelsen.
Årsaken til at jeg trekker meg
Mitt grunnleggende synspunkt er at jeg ble valgt inn i sentralstyret for å bidra til organisasjonen. Uten innsyn, eller i det minste en klar forklaring på hvorfor innsyn nektes, blir min rolle passiv, og mitt bidrag svekkes. Uten innsyn, er jeg ikke engang i stand til å uttale meg om FRI når en journalist tar kontakt. Uten innsyn er jeg bare et symbol på demokrati, en påtatt rolle uten faktiske meninger.
Derfor har jeg, da journalist kontaktet meg, «ingen kommentarer.»
