Gudstjeneste lar vente på seg

I februar i fjor, da det var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert, erkjente Bispemøtet i en offentlig uttalelse at deres holdninger har påført stor skade og smerte for mange.

Biskopene erkjente også motstanden Den norske kirke tradisjonelt har hatt mot utvidelsen av skeives rettigheter. «Da paragraf 213 ble foreslått opphevet i 1954, var Bispemøtet blant de samfunnsaktørene som protesterte høylytt», skrev de.

I juni meldte biskopene at de ville invitere til en gudstjeneste for å si unnskyld. En arbeidsgruppe bestående av biskop Kari Veiteberg, biskop Jan Otto Myrseth og preses Olav Fykse Tveit skal arbeide med gudstjenestens form og innhold i samarbeid med kirkens LHBT-utvalg og koordineringsteam.

Fem måneder senere er det ikke fastsatt noen dato for den historiske gudstjenesten.

Lederen for folkekirkens lhbt+-utvalg, Kristine Sandmæl, mener mange skeive vil ha problemer med å motta en unnskyldning så lenge Den norske kirke har to likestilte syn på ekteskapet, og at prester kan reserverer seg mot å vie likekjønnede.

 «Det er vanskelig å si unnskyld for at du slår mens du fremdeles gjør det. Man kan ikke beklage en urett som fortsatt pågår», skrev Sandmæl i en kronikk i Vårt Land.

Når gudstjenesten skal avholdes vites ikke.

«Bispemøtet har startet en prosess, og det er ikke fastsatt dato for en gudstjeneste. Bispemøtet har lyttet til tilbakemeldinger etter Bispemøtets vedtak i mai. Bispemøtet erkjenner behov for dialog med berørte og vil ta initiativ til videre samtaler med skeive og skeives organisasjoner i det videre arbeidet frem mot en unnskyldning for den skade og smerte kirken har påført mennesker med lhbt+ identitet», sier Fykse Tveit til Dagen.

Skeive må involveres

Åpen folkekirke har programfestet at de skal bidra til at kirken tar et oppgjør med behandlingen av skeive.

– Åpen folkekirke har frontet arbeidet for at kirken skal slutte å forskjellsbehandle lhbt+-personer, og på Kirkemøtet fikk vi slutt på at skeive ansatte skal forskjellsbehandles. Da er det ryddet av veien, sier Gard Sandaker-Nilsen, leder i Åpen folkekirke til Blikk.

Hvordan skal kirken få til et ærlig oppgjør med sin lange lhbt+-historie? Det er et spørsmål Åpen folkekirke er opptatt av.

– Vi trenger ikke en unnskyldning som ikke funker. Eller et skinnoppgjør. Det må være noe som er reelt. Og da tror jeg vi trenger å bruke den tiden som trengs. Men da må også de av oss det gjelder involveres, sier Sandaker-Nilsen.

– Den involveringen er viktig. Det er veldig bra at biskopene er opptatt av å komme skeive i møte, og tar et oppgjør med hvordan kirken og biskopene har behandlet skeive, og ikke minst et oppgjør med retorikken som har blitt brukt, hva det har betydd og hva det har påført skeive av skade. Nå må vi komme videre, og jeg er opptatt av at det ikke skal ta lang tid. Vi kom et viktig steg videre på Kirkemøtet i august, og Åpen folkekirke vil bidra til det videre arbeidet.