Meninger
Hva betyr det at London Pub ikke bare er et homsested lenger – men et skeivt utested?
Er London Pub fortsatt et homofilt utested? Svaret på det er «nei, men, skriver Paul Omar Lervåg.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
I Blikk skriver Trond Haugmark at han er bekymret for at maktbalansen mellom heterofile og homofile endres på London Pub og at han ikke føler seg helt hjemme lenger.
Styreleder hos London pekte i sitt tilsvar på at det har blitt gjort konkrete tiltak for å bevare London Pub som et trygt sted for skeive. De gar blant annet utvidet etasjen over, og gjort London Pub til mer som en London Club.
Er London Pub fremdeles en homobar?
Jeg vil begynne med å si nei, London Pub er ikke lenger bare en homsebar. Den har blitt noe mer. London har blitt et skeivt utsted – som betyr at London Pub har gått fra å «kun» betjene homofile cismenn til å inkludere et bredere spekter av skeive. Selv om det fremdeles er ting som kan bli bedre.
Det etter min mening er en god utvikling. For skeive (det vil si resten av regnbue-familien), ikke bare homofile, trenger et sted å ha omgang med hverandre. Et sted å føle tilhørighet.
Det viktigste for å skape tilhørighet er å skape trygghet (kroppslig og psykisk), og en atmosfære hvor folk skamløst kan være seg selv, uansett om de er homofile, lesbiske, bifile, trans, ikke-binære, ace eller noko anna vakkert og fargesprakende.
Betyr det at vi kan avvise bekymringene til Haugmark?
Nei, det tror jeg ikke. For homo- og skeiv-safari er jo noe man kan føle på når man besøker skeive utesteder.
Fenomenet kan for eksempel uttrykkes i form av et kvinnelig uttrykkingslag eller kompiser på bytur med ønske om å få påspandert en øl.
Men det trenger ikke å være et problem at heterofile kommer på besøk i skeive arenaer. Om noe er det positivt at samfunnet ønsker å være sosiale med oss.
Samtidig: hvis ikke-skeive skal komme på besøk må de respektere vår kultur og våre normer. Det betyr for eksempel at hvis de blir flørta med må de klare å avvise en stakkar uten å gjøre et nummer ut av det, og kvinnelige utdrikningslag bør forstå at en skeiv pub ikke er en severdighet som er «lagd for dem».
Et skeivt utested er tross alt lagd for skeive. Vi er hovedrolleinnehaverne på et skeivt utested. Vi er ikke biroller i andres liv på slike arenaer.
Hva betyr det at London Pub ikke bare er et homsested lenger – men et skeivt utested?
Jeg anerkjenner at Desta bruker begrepet homsepub i sitt tilsvar, men han snakker også om å lage en trygg plass for skeive. Han peker også på han på at majoriteten av de som kommer til London Pub er homofile menn, og det har han jo rett i.
Jeg personlig tror den mest presise begrepsbruken for London Pub – hvis vi skal ta realitetene på alvor – er et skeivt utested hvor majoriteten er homofile menn.
Men skeive er ikke bare homofile menn og lesbiske kvinner. Skeive er mange og flerfoldige.
Skeive inkluderer menn som liker menn, kvinner som liker kvinner, menn og kvinner som liker menn og kvinner. Det inkluderer transpersoner, ikke-binære og andre som bryter med normer for kjønn- og seksualitetsnormer.
Skeive er legion – skeive er mange
Det betyr også at gjestene kan være skeive på en måte som ikke alltid er åpenbart. Ta meg selv: Svært få jeg har møtt går ut ifra at jeg er homofil på første øyekast. For homofil er tross alt preferanser og ofte litt homofil kultur på slep, i en drøss av forskjellige varianter.
Alle disse er like legitime uttrykk for hvem vi er.
Jeg husker jeg overrasket en fyr på London en gang, og han gikk plutselig fra å være likegyldig til å ville bli bedre kjent med meg.
Tenkt det: En «barsk» fyr med skjegg som ser ut som han er en miks mellom professor på universitetet og tømmerhogger i skogen, og en feminin fyr møttes, flørtet og gikk hver til sitt etterpå. Slik historiene gjerne er.
Samtidig er en homofil mann med «maskulin» og «streit» framtoning ikke det mest uvanlige man kan møte på London Pub. Hva enn man legger i arbitrære kategorier som «streit» og «maskulin». Streit-passerende er kanskje ordet noen bruker. For meg er ikke hva utseende mitt blir kategorisert som så viktig.
Om noe ønsker jeg ikke å framstå som en typisk streit mann med tanke på hvilke undertoner som følger med den kategorien i det siste. Dersom jeg så mer feminin ut, ville kanskje kvinner bli litt mindre redde om kvelden, jeg kunne slippe å gå sikk-sakk hjem fra byen for å unngå å gjøre dem uttrygge.
Jeg vet den frykten ikke handler om meg personlig, men erfaringer de har hatt med andre som ligner på meg. Derfor er det et naturlig valg for meg å ta det hensynet, som en hvilken som helst oppgående og trygg mann.
Ikke sku den skeive på hårene
Både maskuline og feminine har sin plass, og begge bidrar til det store mangfoldet vi finner blant homofile menn, og i forlengelsen av det, den skeive befolkningen som jeg liker å kalle det.
Det jeg prøver å si er at vi ikke alltid kan vite om noen er skeive basert på hvordan de ser ut eller hvem de kliner med.
Jeg vet ikke hva Trond Haugmark så den kvelden, så jeg kan ikke si at han tok feil at det var to streite som satt og klina på en homsepub, men mine visdomsord er følgende: Ikke sku den skeive på hårene. For skeivhet er mer kompleks enn det vi kan se med det blotte øye, og det som ser streit ut, kan i realiteten være noen som er skeive på en annen måte enn oss selv.
Og om de var streite: Så lenge de gir skeive rundt seg det samme rommet til å kline med hvem de vil, er det i realiteten ikke et problem å gjøre et nummer ut av.
Det finnes også skeive som har flere negative holdninger mot andre skeive enn det «heterofile paret» som kliner i sofaen på London Pub.
Det finnes lesbiske kvinner som leder internasjonale trans- og enbyfobe (fobi mot ikke-binære) organisasjoner, og homofile menn som stemmer på Trump.
De vil heller fraskrive seg kategorien «skeiv» og snevre inn det skeive mangfoldet vi har i dag. Noen ønsker også å manipulere og skrive om den skeive historien for å passe deres narrativ.
Disse fiendtlig «skeive» som motarbeider det skeive mangfoldet, er et mye større problemer enn «streite» som kliner på skeivt utested. Å opprettholde det skeive rommet på London Pub handler ikke om hva slags type folk som får stige inn.
De handler heller ikke om vi har bygd ut overetasjen på London Pub. For å bygge ut rommet, men ikke «rommet» vil jo ikke hjelpe.
Måten vi opprettholder det skeive rommet, altså den skeive kulturen som vi egentlig snakker om, handler om hvilke normer og vibber som får regjere i de fysiske rommene skeive møtes.
Det hjelper ikke å bygge ut rommet hvis man ikke bygger ut hjerterommet, men det tror og håper jeg egentlig Desta og ikke minst Trond selv forstår.
Vi må alle bidra til å vanne den hagen. Slik at skeive kan gro røtter og slå blomst.
