Meninger
La regnbuen strekke seg fra Narvik til Ankara
Mens vi bestiller oss ferieidyll i Tyrkia, sitter Enes Hocaoğulları fengslet i Ankara, skriver Katja Hjertaas.
Hvor ofte har ikke flyet med nordlendinger om bord tatt av fra Evenes i retning Tyrkia?
Sol, sand og bekymringsløse dager på stranda og ved bassengkanten er alltid velkommen når mørke og stormer regjerer hjemme. Vi gleder oss til reisen, planlegger aktiviteter og ser fram til tyrkisk te og kaffe.
Årets sesong er ikke annerledes.
Men mens vi strekker oss på solsenga og kjenner på varmen og friheten, lever unge skeive i Tyrkia i en helt annen virkelighet.
La meg fortelle om Enes Hocaoğulları, en 23 år gammel aktivist og menneskerettighetsforkjemper som nå sitter fengslet i Ankara.
Hans forbrytelse? At han hevet stemmen. Selv om han visste hva han risikerte.
I en modig tale til Europarådet i mars fortalte han sannheten om politivold og urett mot skeive og aktivister. For det betaler han prisen.
Enes er ikke alene – han føyer seg inn i en lang rekke uredde mennesker som blir fengslet, trakassert og torturert i Tyrkia, bare fordi de er skeive eller våger å tale makten imot.
Narvik har i mange år vært kjent for sitt levende studentmiljø, og parallellen er umulig å se bort fra. Siden 1996 har studentgruppen METU LGBTI+ Solidarity stått midt i stormen i Tyrkia.
De har arrangert Pride på universitetet til tross for forbud, tåregass og arrestasjoner.
Likevel reiser de seg igjen, med mot som sitt sterkeste våpen. De står opp for retten til å være seg selv, elske dem hen vil og utnytte sitt fulle potensial – som er de grunnleggende menneskerettighetene.
I Narvik og i Nordland kan vi reise fritt, studere trygt og feire Pride i gatene. I Tyrkia risikerer de fengsel og vold for den samme friheten.
Denne kontrasten er vond, men den er også en invitasjon – til solidaritet, til handling. Det er ikke bare en mulighet, men en plikt vi har som medmennesker; å vise vår støtte og kreve endring.
I alle tider, i alle verdens hjørner, har studenter vært de uredde. De stiller spørsmål, krever svar, protesterer og står opp mot regimer – ofte med stor risiko. Her i Narvik kan studentene, og hele samfunnet, bruke den friheten vi har til å støtte dem som kjemper for sin.
Så la oss sende et klart budskap fra nord til Ankara.
Vi vet om deg, Enes. Vi ser dere, METU-studenter.
Vi går i toget for at vold og trakassering av skeive aktivister må stanse.
Vi går i toget for ytringsfrihet, for kjærligheten, for retten til å være seg selv.
Vi går i toget for at Enes og alle andre skal bli løslatt. For ingen er fri før alle er fri.
