Konferanse mot usynlighet

29. og 30. august arrangeres Usynlighetskonferansen i Bodø. Konferansen skal fokusere på lesbiske og homofile som en usynlig minoritet i møte med helsevesen, arbeidsliv, skole og idrett. – Målet er å lansere prosjektet Rosa kompetanse på nasjonalt nivå, forteller leder i LLH, Jon Reidar Øyan. Konferansen, som skal åpnes av kronprinsesse Mette-Marit, er et samarbeidsprosjekt mellom Nordlandssykehuset, LLH, Helseutvalget og Foreningen mental helse. Inspirasjonen ligger i et Rosa Kompetanse-prosjekt som allerede er gjennomført i Nordland fylke. – Målet med konferansen er å komme i dialog med de inviterte, som mange er tydelige og innflytelsesrike personer på sitt felt innenfor helse, idrett, skole og forsvar. Vi trenger innpass hos disse instansene hvis vi skal kunne videreføre prosjektet nasjonalt på best mulig måte, sier leder for LLH og foredragsholder på konferansen, Jon Reidar Øyan. Konferansen blir ledet av tidligere stortingsrepresentant, Anders Hornslien. Kim Friele kommer for å innlede om norsk homohistorie etter krigen. Journalist Arne O. Holm vil holde et foredrag om medienes synliggjøring av homofile på godt og vondt. Tidligere leder i VIF-klanen, nå konsulent i Norges fotballforbund, Anders Krystad, vil innlede om fotballforbundets arbeid mot diskriminering. Ut over dette vil det bli plenumsforedrag om lesbiske og homofiles levekår, selvmord blant unge lesbiske og homofile og lokalpolitikeres ansvar for å skape en inkluderende nærmiljø. Pressens rolle Holm som har blitt kalt Norges sjefsgraver, og som nå er ansatt i NRK Brennpunkt, mener det er en skeivhet i hvilken type homo som synes i media. – Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har blitt intervjuet selv, men jeg har aldri blitt spurt om seksuell legning. Hos noen homokjendiser kan det bli slått stort opp. På den andre siden journalister være redde for å stille maktmennesker spørsmål om legning i en form for misforstått hensynstagen. Dermed blir det en skeivhet i hvem som er synlige homoer i pressen, mener Holm. Han er også kritisk til hva en økt synlighet representerer. – Statistisk sett er det mye mer dekning av «homo» nå enn før, likevel er jeg personlig ikke sikker på om all synligheten er heldig. Homoer blir ofte bare et outrert element. Mitt inntrykk er at homoer har inntatt en «Leif Juster»-rolle, De blir det totale freakshow i media. Da setter jeg spørsmålstegn ved om all synlighet er god synlighet. Og en debatt jeg gjerne vil ta er hva miljøet ønsker å stå for? Homo blir verktøy Holm fastslår likevel at kildebruk i stor grad er medias ansvar. – Jeg har av og til tenkt på hvorfor det er så få synlige lesber i media, eller hvorfor det er en så liten bredde i de homoene som er synlige. Mediene velger kommersielt og har lett for å stivne i en gjengs oppfatning om hva som er homo eller hvor morsomme de som er homo er. I tillegg påpeker Arne O. Holm at homoer gjerne blir et verktøy i en annen agenda. – Selv er jeg en del av en liberal pressetradisjon. Der har det å synliggjøre homoer ikke vært kontroversielt, men heller en måte å uttrykke en avis sine liberale holdninger. Det er jo ikke til å stikke under en stol at homoer blir brukt, ikke for å kjempe homosak, men for å ta rotta på kirken eller konservative maktpersoner og mørkemenn. Best i klassen Anders Krystad kommer for å holde en innledning om et fotballforbund som nå ønsker å bli best i klassen. De har siden 2004 erklært kamp mot homofobi på den første siden i sin handlingsplan. – Vi er Norges største barne- og ungdomsorganisasjon med totalt 700 000 medlemmer. Det sier seg selv at alt som finnes i samfunnet også finnes hos oss. Det inkluderer homofile og homofober, og homofobi må adresseres direkte og pekes på som et problem. Det må fokuseres på helt nede på individnivå. I tillegg til å gjennomføre kurset, Fotball for alle, som fokuserer på minoriteters plass og problemer innenfor fotballen, går vi gjennom bekjempelse av homofobi i all leder-, trener- og dommerutdanning. Fremdeles redsel for «homosmitte» – Fotballforbundet har jo tidligere fått kritikk for å ikke kjempe mot homofobien? – Selv om forholdene i forbundet og på fotballbanen etterhvert bedrer seg, er det dessverre et stykke mellom teori og praksis. Det varierer fra landsdel til landsdel og fra miljø til miljø. Det dukker fremdeles opp historier om foreldre som ikke lar døtrene spille på enkelte lag fordi det er «lesbelag» og de er redd for at det «smitter». Andre forteller om gutter som har sluttet på laget fordi de blir mobbet. – Vi i fotballforbundet håper tiden spiller på vårt lag, men verden forandrer seg ikke av seg selv, og bare det er en liten fotballspiller som gråter seg i søvn om kvelden er det vårt ansvar. Alle fora, som for eksempel denne konferansen i Bodø, som setter fokus på diskriminering hjelper oss i arbeidet for synliggjøring, sier Anders Krystad.