Stork jubilerer

For ti år siden ble StorkKlinik i København startet i protest mot lov som forbød leger å tilby kunstig befruktning til lesbiske og enslige kvinner. – Mer enn 1800 ønskebarn er kommet med storken siden da, sier jordmor Nina Stork. Nina Stork og hennes partner Inger var, da den danske loven trådte i kraft 1. oktober 1997, i full gang med å bli gravide. Dette måtte avbrytes. – Fra en dag til en annen ble det forbudt å inseminere kvinner som oss, og det var en stor ydmykelse. Vi både sørget og ble forbannet, sier Stork til Blikk Nett.br> To år etter fikk hun krefter til å starte StorkKlninik da det lyktes partneren Inger Stork å bli gravid etter donasjon fra en bekjent. – Sammen har vi sønnen Oskar Oliver som ble født i 1999. Jeg hadde derfor personlige grunner til å åpne StorkKlinik. Smutthull i loven Heldigvis for Nina Stork angikk forbudet mot å tilby inseminasjon til lesbiske og enslige kvinner bare leger. – Derfor kunne jeg, som er utdannet jordmor, åpne StorkKlinik 6. oktober 1999. Dermed ble det igjen mulig for lesbiske og single kvinner på lovlig vis å bli inseminert med donorsæd fra anonyme legeundersøkte og sykdomstestede donorer. De 10 siste årene har StorkKlinik vært med på å sette fokus kvinners rett til å danne en familie. I dag har de tolv ansatte og tilbyr inseminasjon til både lesbiske, enslige kvinner og heterofile par. – Hvor mange norske lesbiske har dere hjulpet? – Vi har foretatt 2125 inseminasjoner av norske lesbiske i par, 1440 av enslige kvinner og 195 av heterofile par, forteller Nina Stork. I januar 2007 trådte en ny lov om kunstig befruktning i kraft i Danmark. Da ble det igjen tillatt for leger å fertilitetsbehandle enslige og lesbiske kvinner. I Norge ble det tillatt å tilby lesbiske kvinner kunstig befruktning 1. januar 2009. – Men lovendringene har ikke betydd kroken på døra for StorkKlinik, heller tvert imot, sier Stork. – Hva husker du best fra disse årene? – Høydepunktene er Storketreffene der vi får møte barna som har blitt født ved hjelp av klinikken. Selv om de kanskje er de eneste barna som har to mødre på skolen, så får de en følelse av å være mange i samme situasjon her på treffene. Her får de se på sædceller i mikroskop, bli underholdt av sirkus, får være med på workshops og de får omvisning på klinikken. Vi gir dem en historie. Det er all den forberedelsen mødrene deres har gjort og det blir deres identitet. Det tror jeg kommer til å prege dem og gjøre dem stolte. Ifølge Nina Stork krever det sin kvinne å bestemme seg for å stifte en annerledes familie, enten hun er enslig eller lesbisk. – Vi har per i dag Nord-Europas beste kjennskap til denne særegne prosessen. Vi tilbyr også nettverksgrupper og arrangerer hvert år de omtalte Storketreffene for inseminerte kvinner og alle deres barn. Slik får familiene mulighet til å møtes, danne nettverk og dele erfaringer. – Hvordan er tilgangen på sæd? – Det har vi ingen problemer med. Hos oss kan du få inseminasjon med både kjent og ukjent donor. – Har du merket noen nedgang i henvendelsene fra Norge, siden lesbiske fra januar i år fikk rett til å bli vurdert for assistert befruktning? – Nei, ikke i det hele tatt. Vi har hatt en jevn økning år for år, sier hun og opplyser at så langt i år har den vært på 10 prosent. Kvinnene som ønsker å bli gravide ser ut til å foretrekke å komme til oss for å få hjelp. De kommer fra hele Skandinavia og også endel kvinner fra resten av Europa og mer fjerntliggende land, forteller Nina Stork.