Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 20-årige historie. I dag: Uenige om adopsjon. Likestillingdirektøren støtter forslaget om kjønnsnøytral ekteskapslov som vil gi homofile rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile. Long Litt Woon er uenig med barneombudet som ikke vil tvinge fram holdningsendringer via en lovendring. Tekst: Kjersti Eidem Dyrhaug.Fra Blikk nr 9, 2004 – Hvis man skal sitte å vente på en full holdningsendring kan man bli sittende veldig lenge, slår direktøren for Likestillingssenteret fast. – Hvis det er holdninger mot minoriteter i samfunnet det går på, må man jo for eksempel forby innvandrere å adoptere også. Det er andre ting som må legges til grunn når man vurderes som adoptivforeldre enn hva andre mennesker går rundt og synes om deg, sier Litt Woon til Blikk. Likestillingsdirektøren er også på kollisjonskurs med barneombudet når han påstår til at «faglig ekspertise hevder at barnas følelsesmessige og ofte fysiske annerledeshet er vanskelig nok om de ikke også skal adopteres bort til en alternativ familiekonstellasjon». – Jeg etterlyser dokumentasjon på uttalelsene hans. Hvem er denne faglige ekspertisen han prater om? Hvor er forskningsresultatene, spør Litt Woon.
– Synes du at beskrivelsen hans er stigmatiserende?
– Cathrine Sandnes sa dette bra. Hun sa at «adoptivbarn er norske barn. Det er like mange av dem som har traumatiske opplevelser som etnisk norske barn». Det er jo ikke sånn at de stakkars adoptivbarna er dobbelt så ille ute hvis de kommer til en homofil familie, understreker Litt Woon.
Mindreverdige homofile
Kjønnsforsker Tone Hellesund har sagt til Dagsavisen at debatten om homofil adopsjon befester homofile som mindreverdige.
– Er du enig i det?
– Ja, det vil jeg si meg enig i. Generelt ser man at minoriteter lider av måten medier framstiller dem på. Ofte handler det mye om at mediene er lite bevisste. Jeg ser en klar link fra adopsjonsdebatten til arbeidet vårt ved Likestillingssenteret. Vi jobber for likestilling mellom menn og kvinner, men dette handler også om mangfold kontra trange kjønnsroller. Det handler om normer. Hva skal en mann være? Hva skal en kvinne være? Hva er en «normal» familie?
– Hvorfor tror du det er greit at enslige kan vurderes som adoptivforeldre, mens homofile par ikke kan det? Det kan jo like gjerne være en homofil enslig som ønsker å adoptere?
– Jeg tror ikke samfunnet ser på det sånn. Enslige adoptivforeldre blir nødvendigvis ikke vurdert som økning av mangfold. De bryter normen på en annen måte. I dette tilfellet blir de heller sett på som personer som venter på en partner av motsatt kjønn. Den enslige representerer således en halv kjernefamilie. Derfor havner de mer eller mindre på «riktig» side av normen, mens homofile havner på «feil» side.
– Stortingsrepresentant Steinar Bastesen gikk tidligere i sommer ut og sa at homofil adopsjon ville være ondskap satt i system. Sjokkerer sånne uttalelser deg?
– Nei, dessverre. Det vil alltid være mennesker som kommer med syke uttalelser. Jeg har sett like ille og verre ting ovenfor andre minoriteter.
– Men tror du uttalelsene hans er representativ for deler av Norges befolkning?
– Norge er litt merkelig sånn. På mange områder er det et veldig liberalt land og samtidig konservativt når det gjelder å opprettholde den tradisjonelle familierollen. Homofobi finnes i aller høyeste grad, men jeg tror likevel ikke vi skal ta Bastesen helt på alvor. Han er ekstrem, slår Litt Woon fast.
Støtter ekteskapsforslag
Stortingsrepresentant Siri Hall Arnøy har foreslått en kjønnsnøytral ekteskapslov som medfører like rettigheter for homofile og heterofile – inkludert retten til å bli vurdert som adoptivforeldre.
– Støtter du forslaget?
– Spørsmålet er om det ikke burde være det neste skritt på veien, ja. Jeg er for mangfold og jeg skjønner ikke at seksuell legning skal være noe grunnlag for å diskriminere noen. Heterofile og homofile burde være likestilt på alle områder, sier Litt Woon som understreker at kampen mot diskriminering handler om mer enn formelle rettigheter. – Det handler om aksept, om åpenhet, om å slippe og skjule hvem man er. Det handler om hvordan man blir vurdert når man skal leie bolig, søke jobb, begynne på ny skole. Jeg tror mange homofile velger ikke å si at de er homo i flere anledninger enn de selv liker å tenke på. Fordi det dessverre har en innvirkning på hvordan man blir behandlet.
