Ble ikke trodd

Lærling Kim Hanssen anmeldte en kollega for antasting på sykehjemmet han jobber på. Hendelsen fant sted i juni i fjor. I retten forrige uke ble den mannlige hjelpepleieren frikjent. Bergen kommune er av retten dømt til å betale kr. 40 000,- i erstatning. I tillegg fikk mannen jobben tilbake. – Det er utrolig bittert å ikke bli trodd, særlig med tanke på at forsvarsadvokatens trumfkort var at en heterofil mann med kone og barn, umulig kan forgripe seg på en homofil, sier Hanssen til Blikk Nett. I retten hevdet begge å ha blitt antastet av den andre. Ifølge Kim Hanssen tok hjelpepleieren hånden hans ned i buksen sin, og spurte om han ville suge ham. Kim Hanssen forteller Blikk Nett om en rettssak han oppfattet som både stereotyp og diskriminerende. – Jeg følte hele tiden at det skulle være så mye lettere å tro på han jeg anmeldte, og hans historie om at det var jeg som hadde lagt an på han, fordi jeg er den som er homofil av oss. Advokaten hans kom med hentydninger til den klisjeen at unge homsegutter gjerne liker eldre menn. I tillegg stilte han meg spørsmål som om hvordan jeg kunne tro at en heterofil mann hadde interesse av å prøve å antaste meg. Han var jo lykkelig gift. Hele tiden satt konen hans i salen og så på meg. Det var veldig ubehagelig. I retten forsøkte Hanssen å påpeke det faktum at mange menn som lever åpent heterofilt i tillegg lever ut sin homofili i det skjulte. Han følte ikke at han fikk noe gehør for det argumentet. – Han kan jo også være bifil. Da er det ingen umulighet å ha kone og barn, sier Hanssen som tror at utfallet hadde vært annerledes hvis han var jente. – Da tror jeg at han hadde fått sparken. Det ville vært forsøk på et heterofilt overgrep og det hadde vel vært lettere å forstå eller tro på. I dette tilfellet ble jeg på en måte straffet fordi jeg er homofil gutt. Som ung lærling i ny jobb er du utsatt i forhold til kollegaer med mer erfaring, ansiennitet eller makt enn deg. Det kan være vanskelig å skrike ut hvis noen krysser grenser på flere måter. Jeg valgte å gjøre det likevel. Men altså… Jeg ble ikke trodd. Etter rettssaken ble Kim Hanssen flyttet til en annen post. Han har heller ikke fått noen forklaring på hvorfor han ikke får lov å besøke sin gamle arbeidsplass. Selv om rettssaken ble hysjet ned, har hjelpepleieren fortalt det til noen kollegaer. De hilser ikke lenger på Hanssen. – Jeg synes det er så blodig urettferdig at han får bli, mens jeg må skygge banen. Det føles som om skylden legges på meg og at jeg nå har fått et stempel. Kim Hanssen trivdes godt på den opprinnelige arbeidsplassen. Han hadde mange gode kollegaer og var godt likt. Nå gleder han seg ikke lenger til å gå på jobb. – Da jeg sa ifra fikk jeg beskjed om at det var min egen jobb å sørge for at jeg trives. Nå synes han alt har tatt en vanskelig vending. – Jeg føler på en måte at alt jeg lærte på skolen om arbeidsetikk og hvordan man oppfører seg på jobben går rett vest. Nå har jeg lært at de som har makt kan herje fritt og de som har skylden går fri. Jeg føler meg desillusjonert. Det er ingen god start. Påtalemyndighetene vurderer å anke saken, noe Kim Hanssen også ønsker. Han velger å stå frem med navn og bilde på Blikk Nett for å gi ansikt til en sak han ikke tror er enestående. – Denne rettssaken var diskriminerende for alle homofile der ute som har opplevd noe liknende. Jeg er sikker på at dette skjer med andre enn meg. Men det er så skjult. Derfor velger jeg å gå ut med dette. For å få satt lys på at det er mange homofobe, skjult homofile autoritetspersoner der ute.