En feig liten faen

«Tor Erling Staff er en homofil gammel gris som sprer umoral og suger vårt land tomt for rikdom». Dette bør Blikk trygt kunne påstå uten å frykte injuriesøksmål, skal vi gå etter Staffs egne prinsipper. Han har ofte overrasket med sine provoserende uttalelser. Nå overrasker den frittalende advokaten Tor Erling Staff igjen. Han har giftet seg med en mann. Les intervjuet Blikk fikk med advokaten i 2003. Sier vi at Staff skal kastreres og kastes på dynga, har Blikk gått for langt: – Jeg har alltid ment at man må tåle beskyldninger. Grensen går ved konkrete trusler eller oppfordring til vold, forklarer Norges mest kjente advokat nøkternt. Blikk har fått intervjuavtale med ham en torsdagskveld på Grønland for å snakke om ytringsfrihet og diskriminering. Men kvelden blir til midnatt før vi endelig treffes. Staff er en travel mann og måtte plutselig på et kveldsbesøk i fengsel. Heldigvis er han ikke trøtt. – Jeg klarer meg med et par timers søvn om dagen, og jeg jobber ofte om nettene, sier forsvarsadvokaten som Marit Christensen kaller for «sin nattlige venn». Tok Henki-saken Staff tar de fleste saker, enten det er pedofile, drapsmenn, nynazister, halliker eller tyverimistenkte tv-kjendiser som trenger hans hjelp. I 1988 nøt Henki Hauge Karlsen, Norges første åpne hivpositive, godt av Staffs bistand da han fikk sparken fra jobben på Papillon restaurant i Fredrikstad på grunn av sykdommen sin. Staff vant saken i Høyesterett bare et par måneder før Hauge Karlsen døde. – Hauge Karlsen ga hivpositive et ansikt. Han har bidratt til at det er lettere å være åpen hiv-positiv i dag enn det var den gangen, sier Staff, som var med og stiftet Hauge Karlsens minnefond til hjelp for hivpositive. Hauge Karlsen ble altså diskriminert fordi han var homse og hivpositiv. Og Staff tok saken. Er ikke det et paradoks, når Staff samtidig sier at han vil fjerne straffelovens paragraf 135a, som beskytter homofile mot diskriminering? – Det er klart at ytringsfrihet og diskriminering er to størrelser som henger sammen. På mange måter er det et tilbakeslag for homofile hvis paragraf 135a oppheves. Men jeg har likevel havnet på ytringsfrihetens side i dette spørsmålet. Hvis man har lover mot diskriminering, aksepterer man at det er greit at man trenger spesiell beskyttelse. Da har man allerede gjort seg selv underlegen, resonnerer Staff. – Derfor gir jeg i dag ytringsfriheten prioritet, men det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke som fri advokat kan ta saker der et menneske er grovt krenket ved den samme ytringsfrihet. Staff understreker at det er en avgjørende forskjell mellom ytring og handling, for eksempel mellom å si at hivpositive er mindreverdige mennesker, og å sparke dem fra jobbene deres. – Det går et betydelig skille der, selv om det er klart at handlinger oftest er uttrykk for meninger, og det finnes grensetilfeller som for eksempel kroppsspråk. Men jeg kan aldri si meg enig i at noen forfølger andre, eller foretar handlinger som kan skade andre, sier Staff. Dermed er Staff på linje med professor Francis Sejersted som har forsvart ytringsfriheten i debatten om den såkalte rasismeparagrafen i Aftenposten. Debatten oppsto etter at Høyesterett frikjente høyreekstremisten Terje Sjølie som i en nazimarsj for to år siden uttalte at «Hver dag blir vårt folk plyndret og ødelagt av jøder som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker». Høyesterett la i dommen blant annet vekt på at uttalelsene ikke inneholder noen konkret trussel. Lederen for Hvit Valgallianse, Jack Erik Kjuus, ble imidlertid dømt av Høyesterett i 1997 etter samme paragraf. En mulig forklaring på forskjellen kan være at det ble oppfattet som en konkret trussel at Kjuus sitt parti delte ut propaganda som tok til orde for «å sterilisere adoptivbarn som har fremmedkulturell bakgrunn». Jan Simonsen burde tålt Staffs prinsipp er at enhver ytring som er formulert «slik at den kan passe på kronikkplass i Aftenposten» bør være tillatt. Dette gjelder altså uansett om kronikkens konklusjon er at «griser vet bedre enn homofile» (sitat: pastor Enevald Flåten) eller at «jøder suger landet vårt tomt for rikdom». – Dersom en mening finnes, så må den få komme frem. Det er feil å undertrykke meninger. Når de blir synlige, vil de også kunne sette i gang motkrefter, slår Staff fast, og bryr seg ikke om at dette kan føre til at ekstreme synspunkt kan få flere tilhengere. – Vi lever jo i en meningsdemokrati, og det er målet i et demokrati at mennesker skal kunne få andre med seg. Men meningene må være innenfor lovens rammer, du kan for eksempel ikke oppfordre til statskupp, fysisk vold, eller komme med trusler, slår Staff fast nok en gang. – Og det er viktig å huske på at selv om det sies at mindretallet alltid har rett, så har jo ikke mindretallet rett til å handle som om de var flertallet. For Staff har mange venner som er i mindretall. For eksempel på Stortinget. Da Jan Simonsen feiret femti år nylig med festivitas på Blue Moon Bar, var Staff blant gratulantene. Staff beskriver Simonsen som en politisk yndlingsmotstander, et karismatisk og uredd menneske og en fyr som rett og slett er veldig grei. Men han synes ikke det var greit at Simonsen gikk til sak mot Arbeiderpartiet fordi en Ap-politiker i en 17-mai-tale påsto at Simonsen var homofil. – I tråd med det jeg har sagt om ytringsfriheten, mener jeg at man må tåle beskyldninger. Jeg har alltid vært motstander av injuriesaker, og jeg tar dem sjelden, forklarer Staff. En av injuriesakene Staff har tatt, har for eksempel vært da Terje Strømdahl ble beskyldt av ukebladet NÅ for å ha aids. For Staff kan likevel forstå Simonsen på en måte, på samme måte som han kan se behov for injuriesøksmål i spesielle tilfeller. – Det er klart, at hvis du er drosjesjåfør, og folk påstår at du alltid kjører på venstre side der det er høyrekjøring, da kan det være greit å få korrigert det. Og for så vidt var det vel det samme med Simonsen. Det handler jo om skeiv kjøring begge deler. Sex med alt Staff har sterke meninger om flere spørsmål enn ytringsfriheten: Han er motstander av en seksuell lavalder. En mor må gjerne onanere sin sønn hvis han er urolig. Alle typer narkotika bør være tillatt og selges på apoteket. Prostitusjon er en fin inntektskilde for dem med bra kropp. Porno har en viktig funksjon. Og så videre. Felles for dem er vel at de ikke er så veldig puritanske. Men finnes det ellers en rød tråd i hyperliberalismen hans? – Den røde tråden er at vi har basert lovene på en stor mengde fordommer, som i mange tilfeller er kulturspesifikke. Ta for eksempel rusmidler - hvorfor er det bare overklassens tradisjonelle rusmidler som er tillatt? Og når det gjelder seksualitet, hvorfor skal formen være bestemmende? Alt er basert på fordommer, hevder Staff – Men lever du som du preker? – Jeg snakker ikke om privatlivet. Det er likevel kjent fra en femten år gammel bok om Staff at han har vært horekunde. – Har du onanert dine barn, eller brukt narkotika, eller hatt sex med menn? – Mitt privatliv hører meg til, ikke Blikk, sier Staff. Han tenker seg litt om. – Jeg veit da pokker om jeg er flink til å leve etter mine premisser. Jeg har heller ikke sagt at å leve slik er det beste for meg, selv om jeg står for disse tingene, sier Staff. – Synes du det er teit å spørre om sånne ting? – Jeg har hatt sex med alt som kan krype og gå, enten det har to bein eller fire. Og selvfølgelig fugler, det som kan fly. Det er et sannere svar, og et svar som burde være tilfredsstillende selv for Blikk, sier Staff. – Og det svaret omfatter både hunner og hanner, selvfølgelig. – Har du mange homofile venner? Staff blir oppgitt over spørsmålet. – Nå må du huske på at du bare jobber deltid i Blikk da! Mine forhold til mennesker får andre snakke om. Men jeg kjenner selvfølgelig homofile. Det som kjennetegner dem er vel at de har det mye mer gøy, de er litt mer gærne. Selv om en del av de helspjåkete tantene kan være litt slitsomme. Verner om privatlivet Som den årvåkne leser allerede har skjønt, er ikke Staff noen stor tilhenger av åpenhet om seksuell orientering. – For meg er det dønn unaturlig, sier han selv om han også mener at det er viktig at noen er åpne, slik at ungdommen får rollemodeller. – Jeg har forståelse for at mange unge har et vanskelig forhold til sin seksualitet, og at det alltid vil finnes grupperinger som ikke har rollemodeller på dette området. Med det har jeg ikke sagt at homofili er en egen legning. Det forutsetter at ting er sementert. Det finnes åpenbart mennesker som går sine egne veier. – Har du selv definert hvor du hører hjemme? – Det har jeg definert, jeg er jo ikke nyfødt. Det er kanskje derfor så mange samliv ryker, folk ikke har funnet ut hvilken legning de egentlig har. Staff er selv far til to barn og skilt, med ekskona som kontorsjef i advokatfirmaet. Og selv om han verner om privatlivet, forteller Staff at han synes det er vel så viktig at mange unge har gitt ham tilbakemelding når det gjelder temaer som er oppe i samfunnsdebatten. Det gjelder for eksempel både uttalelser vedrørende det hyklerske samfunn, legalisering av stoff og seksuelle relasjoner. – Hvis ingenting skal være privat kan du risikere at folk ikke ytrer seg lenger fordi de vil beskytte privatlivet sitt. For eksempel kan de slutte å stille opp i intervjuer som dette, sier Staff. Satt på spissen later det til at han mener at å være åpen om seksuell orientering er en trussel mot ytringsfriheten. – Og det er galt at man skal ha ethvert menneskes privatliv på et fat. Det tar blant annet bort noe av spenningen, hevder høyesterettsadvokaten og blir stille en liten stund, men ser uforskammet våken ut klokka halv ett om natta. – Du regner vel meg som en feig liten faen. Og det er helt riktig.