Ikonet: H. C. Andersen

Det blir ikke jul uten at vi hører Per Aabels stemme lese klassikeren av alle julefortellinger, «Piken med svovelstikkene» skrevet av den danske skrulla H.C. Andersen. Navn: Hans Christian AndersenFødt: 1805 Død: 1875Aktuell: Når verdensutstillingen åpner i Shanghai i mai 2010, feires H. C. Andersens eventyr med enegen temapark. I tillegg fraktes også Den lille havfruen dit for å stå i Danmarks paviljong.Det er ingen hemmelighet at mange homofile fikk et ekstra stort hjerte for «familiemedlemmet» Per Aabel etter hans opptreden under den første store konserten til inntekt for aidssaken i Oslo konserthus i februar 1986. En rekke kjente artister opptrådte i det over fire timer lange programmet, men bare Aabel fikk stående applaus. I fjor ga NRK Aktivum ut hans opplesning av seks av H. C. Andersens kjente eventyr, der «Piken med svovelstikkene» er et absolutt høydepunkt. Eventyrstundene hans er udødeliggjort - og nå er også skapdørene til skaperen av «Den lille havfruen», «Den stygge andungen» og «Keiserens nye klær» sparket grundig inn.Så tidlig som i 1901 offentliggjorde Carl Albert Hansen Fahlberg en artikkel med tittelen «H.C. Andersen: Beweis seiner Homosexualität». Siden har påstandene om at han var homoseksuell dukket opp igjen og igjen. Mens utenlandske litteraturforskere i årevis hadde forsket i hans forelskelser i menn, hadde de fleste danske forskere gjort alt for at forbigå denne delen av hans personlighet.Men i 2006 ga litteraturforskeren Dag Heede ut boka «Hjertebrødre - krigen om H.C. Andersens seksualitet» der han tok et oppgjør med homofobien i den danske forskningen om dikteren. Til den danske avisa BT fortalte Heede at H.C. Andersen allerede som ung hadde en lang rekke forhold til menn. «Da han blev eldre, ble han fortsatt forelsket i unge menn, og ofte overtok han sine gamle ‘kjæresters’ sønner og tok dem  med på reiser, noe han aldri lykkes med deres fedre.»Ifølge Dag Heede var dikterens mer venninne med kvinner enn noe annet.«På samme måte som vi i dag ser homser og heterokvinner danne vennskap. Han ‘forelsket’ seg først i kvinner når han var hundre prosent sikker på at de ikke ville gifte seg med ham. Og det sto alltid en interessant mann bak. Kvinnene skulle hjelpe ham å komme i kontakt med menn, men han så dem også som konkurrenter. I hans litteratur var kvinnene enten rene engler eller monstre som døde så snart de kom i mellom to menn.»H. C. Andersen levde mesteparten av sitt liv i romantikken. Begrepet «homoseksualitet» var ikke oppfunnet, og mannsidealet i dannede kretser var følsomt. For å si det mildt. Lett feminin fremferd var ikke bare normalt. Det var forfinet og derfor ønskelig. Han har nok likevel skilt seg ut fra samtidens norm. Han var såpass aparte at Søren Kierkegaard allerede i 1838 beskrev ham «som hiine Blomster, hvor Han og Hun sidde paa een Stengel».Intet i H. C. Andersens framtoning gjorde ham til romantisk heltefigur. Han var lang og skranglete, med kolossal nese og kjempedigre hender. Men han var forfengelig som en påfugl. Vennene ertet ham, og kalte han byens største motenarr. Noe han understreket ved selv å skrive at han i anledning av en fest, brukte flere dager på å holde «generalprøve på samtlige sine påkædningsmysterier». Han opptrådte også som utspjåket kvinne ved maskeradeball og i sin korte, mislykkete skuespillerkarriere. På sine eldre dager skrev og snakket han om sin «pigeaktige» eller «halvt kvindelige natur», og brukte begreper som «jomfruelig» om seg selv. Med våre dagers øyne er «bevisene» på hans homoseksualitet mange at det i første omgang kan synes vanskelig å forstå at dette er en diskusjon. Livet hans var et eventyr, noe han melket av alle krefter. Det er da også en utrolig historie. Som fjortenåring kom fattiggutten alene fra Odense til København. Faren var død og moren på alkoholikeranstalt. I løpet av noen få omskiftelige år der han fortvilet forsøker å bli sanger, sanger og skuespiller ved Det Kongelige Teater uten å lykkes, klarer han på forunderlig vis å gjøre seg kjent med alle samtidens store menn og kvinner. Unge Andersen innser at han er uten utøvende talent. Den eneste veien inn i teatret synes å være å skrive skuespill. Fra 1829 er han storproduserende forfatter. Siden har verden omfavnet og kanonisert de litt over 150 eventyrene og historiene som kom med ujevne mellomrom mellom 1835 og 1872.Han traff alle samtiden store diktere, som Dickens, Balzac og Hugo. Og Ibsen. Som han mislikte sterkt. Det haglet utmerkelser og medaljer over ham, og forfengeligheten ble ikke mindre av det. Han var virkelig fattiggutten som vant verden. Den stygge andungen ble en svane.