Mr Cool

James Dean hadde en usedvanlig kort karriere. I løpet av litt over ett år spilte han inn tre klassikere. I dag, 30. september, er det 50 år siden Hollywood- og homseikonet forlot verden med et smell. I dag er Dean «Mr. Cool» – for alltid et eksempel på ung sårbarhet, lidelse og opprør – og et Hollywood-ikon jevnbyrdig med Marilyn Monroe. Navnet hans finnes på 1.500 produkter og gir familien en inntekt på tretti millioner kroner i året. Ved å dø bare 24 år gammel ble verden spart for å se han eldes eller å bli fet slik Marlon Brando og Elvis Presley. Dean er også et homseikon. Den misforståtte outsideren som han tolket så briljant – gutten som skrek etter kjærlighet og fryktet avslag – representerer enhver skaphomses undertrykte følelser. Han viste dem åpent; han gråt, var sint og brydde seg om vennene sine – alt åpenlyst. I virkeligheten var James Dean en sjenert, klosset bondegutt som kjempet med sin homoseksualitet. Streite folk kan tvile så mye de vil, men homser vet at han var like mye homse som Liberace. Dean delte leiligheter med homser, hadde seksuelt forhold til to av dem og hevdet å ha jobbet sammen med vennen Nick Adams som hore da han ankom Hollywood som attenåring. Han fortalte også en venn at «fem av de største navnene i Hollywood har sugd meg». Til og med da han ble spurt om han var homse, svarte han: «Vel, sikkert er det at jeg ikke går gjennom livet med en hånd bundet på ryggen». Far–sønn-forhold med sex Streite filmhistorikere tolker Deans insinuasjoner som et utrykk for hans opprørstrang og refererer til hans kvinneaffærer som bevis på at han var streit. Men hans lengste samboerskap var med en mann, og hans tidlige roller fikk han på grunn av innflytelsesrike homser i bekjentskapskretsen. For å livnære seg i Los Angeles, parkerte Dean biler for CBS-studioet. Her møtte nittenåringen den seksten år eldre homoseksuelle radioinstruktøren Rogers Brackett. To uker etter flyttet Dean inn i Bracketts leilighet. Instruktøren brukte sin innflytelse til å skaffe Dean jobber. Dean-biografer anerkjenner forholdet, selv om de som oftest hevder at han kun hadde sex med Brackett for karrierens skyld. Høsten 1951 flyttet Dean og Brackett sammen til New York der Brackett skaffet Dean tv-jobber og en rolle i Broadway-stykket «See the Jaguar». Senere fikk Dean sitt gjennombrudd i André Gides «The Immoralist». Her spilte han en tjener som forfører både husets ektemann og kona hans. Rogers Brackett sa nei til alle intervjuer inntil slutten av sitt liv, da han kreftsyk ga Dean-biografen Ron Martinetti et intervju for «The James Dean Story». «Vi hadde et far–sønn-forhold, men vi var skyldig i incest», sa han og ba om at intervjuet ikke skulle brukes før etter hans død. «Jeg elsket ham, og han elsket meg». Dean hadde venninner og hans mest seriøse kjæresteforhold var med Elizabeth «Dizzy» Sheridan, en sanger og danser som påstår at Dean fridde til henne. Dean flyttet i hvert fall inn i leiligheten hennes og fortalte henne om sitt forhold til Brackett. Han sa at forholdet hadde startet for karrierens skyld og at han ikke lenger likte situasjonen: «Han ønsket ikke å være homse», sa hun mange år senere. Samboer i skjul I de siste seks månedene av sitt liv mens han spilte inn sine to siste filmer, sies det at han hadde forhold til «Rotløs ungdom»-motspiller Natalie Wood og nykommer Ursula Andress. Mest sannsynelig er det at disse affærene ble spunnet opp av Warner Bros – studioet bak filmene hans – som et skalkeskjul. Deans samboer under innspillingen var homsen Jack Simmons – en ung, homofil skuespiller. For å holde forholdet skjult for pressen siden «Øst for Eden» hadde hatt premiere og Dean mottatt den første av to Oscar-nominasjoner, beholdt Dean sin egen leilighet mens han bodde sammen med Simmons. Problemet med å finne fakta om Deans seksualitet er at homoseksualitet også har vært tabu i de femti årene etter legendens bortgang. Venner har enten ikke ønsket å ødelegge stjernens rykte, eller så er de selv i skapet. Selv Bill Blast, som er homse og bodde sammen med Dean, har forandret på historiene sine opp gjennom årene. Robert Altmans dokumentarfilm som han jobbet på, viste Dean slik Warner Bros ønsket han skulle huskes: Som gutten som ikke tilhørte noen. I dag skriver Bill Blast på boka «Surviving James Dean» og sier: «Jeg skriver om alle de tingene som loven og min egen redsel ikke lot meg fortelle i min Dean-biografi fra 1956.» Kanskje kommer Blasts bok til å kaste lys over den siste perioden i stjernens liv da han kjørte Porschen og motorsyklene sine natterstid og, ifølge ryktene, cruiset West Hollywoods homsebarer. De samme ryktene hevder at James Dean var populær og kjent for «å gjøre ting som ingen andre torde å gjøre». Les hele saken i Blikks septembernummer, nr 09/2005.