«Å beskytte barna» er bare en eufemisme for kontroll

I innlegget «Mye å lære av Ungarn» i Klassekampen tirsdag, viser Sophie Matlary, medlem i Arbeiderpartiets internasjonale utvalg, holdninger som med all tydelighet er en slags majoritetssjåvinisme. 

Meninger

Pride er mer enn kjærlighet. Det handler om identitet – og ja, litt om sex

Matlary og andre tradisjonelle «forsvarere av ytringsfriheten«, forstår ikke hvor problematisk det er å sensurere lhbt+-folks ytringsfrihet.

Dette ved å for eksempel forby Pride-parader eller forby skeive å ytre seg i offentligheten enten gjennom flagg eller innlegg i aviser. 

Matlary har ikke gitt støtte til alt dette, og jeg har aldri sett hun forsvare ytringsfriheten, men hun har gitt støtte til Ungarns forbud mot Pride-parader, og hun begrunner dette med å ville «beskytte barna». 

Begrensning av alles ytringsfrihet 

Å beskytte barna blir dog bare en eufemisme for kontroll. 

Gjelder ikke ytringsfrihet for alle, gjelder den egentlig for ingen. En begrensing av lhbt+-folks ytringsfrihet, er egentlig en begrensning på alles ytringsfrihet. 

Å forby Pride-parader er en begrensning av ytringsfriheten til skeive og derav en begrensning av alles ytringsfrihet, uansett hvordan man snur og vender på det. 

Å forsvare dette med «hva med barna» eller et behov for å beskytte «barna» gjør det ikke noe mindre autoritært. 

Oppmerksomme lesere har kanskje lagt merke til at jeg har skrevet «barna» i anførselstegn. 

Grunnen til det er at ingen av disse egentlig ønsker å beskytte barn. Det handler heller om å beskytte sine egne fremtidsforestillinger om hvem dette barnet skal være, og i deres hoder, er det ikke legitimt at barn er lhbt+. 

Urix

Plus

Plus

Budapest Pride: – Tydeligere at dette først og fremst er en politisk markering

I deres begrensede majoritetshjerner er barn alltid heterofile, selv om vi som var unge skeive, nå er voksne lhbt+-personer. 

På mange måter kan du kalle det en slags virkelighetsflukt. 

Behov for å kontrollere 

For i virkeligheten er ikke et barn bare et barn, men veldig mye forskjellig. De er tross alt individer med egne liv.

Enkelte voksne tenker imidlertid på barn som en kopi og forlengelse av dem selv. Det er helt uforståelig for dem, når barn bryter med den visjonen de har satt. 

For i deres hoder er barnet deres, som dem selv, heterofil og i hvert fall ikke-trans. 

Derfor prøver de å kontrollere noe som er helt utenfor deres kontroll. Altså barnets fremtid og hvem de ender opp med å være, eller rettere sagt, hvem de allerede er. 

Det er den kontrollerende og autoritære verdensanskuelsen i et nøtteskall: Behovet for å kontrollere. 

Meninger

Når homofobi pakkes inn i kulturkrig: Ytre høyres front mot kjønns- og seksualitetsmangfold

Et autoritært behov

Så, for å sitere strømmeserien «Andor» sesong 2:

«The Imperial need for control is so desperate because it is so unnatural. Tyranny requires constant effort. It breaks, it leaks. Authority is brittle. Oppression is the mask of fear. Remember that.»

- Karis Nemik.

Dette autoritære behovet for å kontrollere barn, som de prøver å skjule ved å betegne det som beskyttelse, er unaturlig, kunstig, og ikke bærekraftig. 

Det vil bare resultere i barn som føler at de ikke er verdt noe. 

Og barn som sitter igjen med en opplevelse av at deres følelser bare er sekundært til deres foreldres drømmer på deres vegne.