Meninger
Når foreldre frykter selvstendige barn: Om anti-skeive holdninger og negativ sosial kontroll
– Skal foreldre kontrollere hvilke perspektiver barna får tilgang til, fordi de frykter at barna kan komme til andre konklusjoner enn dem selv, beveger vi oss i en autoritær retning, skriver Paul Omar Lervåg.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Er jeg den eneste som tenker at enkelte kristne (les: de av det mer reaksjonære slaget) er livredde for at barna deres skal utvikle meninger og identiteter som ikke reflekterer deres egne holdninger og verdier?
De er jo egentlig ikke redde for at barna skal bli utsatt for tvang, slik de ofte hevder når de snakker om «Pride-tvang», men for at barna skal bli utsatt for informasjon og dermed forme sine egne meninger om skeive, og dermed ikke videreføre det usunne livssynet de selv har.
De er redde for å miste kontrollen over hvem barna deres skal bli, og behandler dem ikke som selvstendige individer.
Pride, informasjon og påstander om tvang
Å bli utsatt for informasjon er ikke tvang.
Barn går på skolen fordi vi ønsker at de skal fungere i samfunnet når de blir voksne. Derfor underviser vi dem både i praktiske og kunnskapsorienterte fag som norsk, matte og naturfag, og i fag som handler om samfunn, kultur, etikk og religion, som samfunnsfag og KRLE.
Hvem vi slipper løs på samfunnet, kan påvirke om samfunnet er bærekraftig eller kollapser og forfaller over tid.
Når vi først snakker om tvang: Er fag egentlig det de fleste barn ønsker å drive med dersom de fikk velge mellom undervisning og friminutt? Ikke nødvendigvis. Likevel blir de i praksis «tvunget» til å delta i undervisningen fordi vi altså ønsker at de skal bli velfungerende borgere i fremtiden.
En viss grad av myk tvang er nødvendig for å få et velfungerende samfunn. Det gjelder både lover for voksne og skole for barn.
Negativ sosial kontroll forkledd som frihet
Nei, kjernen i saken er etter min mening ikke tvang fra skolens side, men foreldres ønske om å kontrollere hvilke holdninger, verdier og identiteter barna deres skal få utvikle.
Dette er etter min mening et forsøk på negativ sosial kontroll.
De bruker et språk som minner om nytale. Ord som frihet og rettigheter omdefineres eller brukes på en måte som leder oppmerksomheten bort fra hva de egentlig gjør: å stramme inn kontrollen over egne barn.
Min egen erfaring med fellesskolen
Jeg vokste selv opp i Smiths Venner (Brunstad Christian Church), et trossamfunn med verdier som på mange måter lignet dem vi ser hos kristne som ønsker fritak for barna sine fra undervisning om skeive og skeive familier.
Å be om et slikt fritak er litt som å ville ha fritak fra å lære om muslimer, bønder eller andre samfunnsgrupper. Det er fullstendig absurd å be om fritak fra å lære om disse gruppene, og det er like absurd å be om fritak fra å lære om skeive.
Skeive er som sagt en like naturlig del av samfunnet som alle andre grupper. Men av en merkelig grunn blir de fortsatt fremstilt som en trussel av enkelte miljøer, som om kunnskap om deres eksistens skulle utgjøre en fare for barn eller samfunnet.
Det er nettopp disse små og ekstra sårbare minoritetene innenfor minoriteten, som for eksempel transpersoner, som blir hardest rammet. Konservative og anti-skeive aktører bruker dem som syndebukker for å skape frykt, splittelse og konflikt.
Hvorfor dette også er personlig for meg
Samtidig handler dette ikke bare om prinsipper for meg.
Jeg var et skeivt barn, med en familie som ikke var positiv til skeivhet på noen som helst måte. Nettopp derfor var det veldig verdifullt å ha en fellesskole der jeg hadde muligheten til å bli mitt eget individ og utvikle mine egne meninger, løsrevet fra foreldrene mine.
Gjennom møtet med andre perspektiver enn dem jeg fikk hjemme, endte jeg opp som ateist og lærte etter hvert å omfavne min egen skeivhet framfor å undertrykke og hate den delen av meg selv.
Vel, etter hvert. Det var noe selvhat i begynnelsen.
Det er nettopp denne friheten til å utforske, tenke selv og komme fram til egne konklusjoner jeg mener dagens barn også bør ha rett til.
Skolen som arena for identitetsutvikling
Jeg tror på barns evne til å tenke selv og formulere sine egne meninger.
Jeg tror ikke vi bør beskytte barn mot meningsdannelse og identitetsutvikling, nesten uansett hvilken identitet det skulle bli. Unntaket er ideologier som fascisme, rasisme og andre destruktive tankesett som undergraver samfunnet og skader andre mennesker.
Skeiv eller streit. Teist eller ateist. Om de stemmer på Arbeiderpartiet eller Høyre.
Skolen er en lekegrind for potensielle meninger, trosretninger og identiteter barn kan ende opp med å oppdage eller utvikle. Det mener jeg er et tegn på et sunt samfunn. Hvis alle barn endte opp som foreldrene sine, ville det vært et alvorlig sykdomstegn for samfunnet vi lever i.
At barnet som vokser opp i en troende familie, kan ende opp som ateist, eller at barnet fra en ateistisk familie kan ende opp som troende, synes jeg er noe av det som gjør Norge til et vakkert sted å bo.
Jeg mener det er langt sunnere enn å skape et samfunn der foreldre har full kontroll over hvem barnet skal bli eller kan være.
Skeivhet er ikke noe som kan læres bort eller læres inn
Dessuten er mange barn, som meg, skeive, uansett om foreldrene liker det eller ikke. Det er ikke noe de kan velge eller velge bort. Å være skeiv er heller ikke noe barn kan læres til å bli. Antall Pride-feiringer endrer ikke på det, i motsetning til tro eller mangel på tro, som faktisk kan velges eller velges bort.
Skeivhet er en naturlig variasjon blant mennesker, også blant barn. En kristen overbevisning gjør ikke barna dine immune mot denne variasjonen.
Det er ikke som om du kan føre et kors mot kjønnsidentitet eller seksuell orientering og forvente endring. Dette ligger utenfor vår kontroll.
Fri vilje, selvstendighet og retten til å bli sitt eget individ
Hvis man i tillegg tror på fri vilje, kan man argumentere for at det også ligger utenfor Guds direkte kontroll. Ellers ville fri vilje vært en illusjon, og menneskers evne til å være seg selv og ta egne valg ville mistet mye av sin mening.
Derfor fungerer ikke konverteringsterapi, uansett om Gud skulle eksistere eller ikke.
Hvis seksuell orientering eller kjønnsidentitet faktisk kunne endres gjennom press, bønn eller behandling, ville det samtidig undergrave forestillingen om at mennesker er skapt som de er og har en genuin frihet til å velge og være seg selv.
Da ville også flere grunnleggende teologiske spørsmål oppstå: Hvor går grensen mellom det mennesket er skapt til å være og det som kan formes utenfra?
Og hva betyr egentlig fri vilje dersom identitet kan endres gjennom bønn eller andre former for konverteringsterapi?
I et slikt perspektiv blir det vanskelig å opprettholde en tydelig forståelse av personlig ansvar, synd og frelse slik mange kristne tradisjonelt har forstått disse begrepene.
Dessuten, hvis man tror på en gud som har skapt alt, kan man også spørre om ikke konverteringsterapi innebærer et forsøk på å endre noe ved mennesker slik de er skapt.
Argumentene for konverteringsterapi, sett fra et slikt teologisk perspektiv, nærmer seg en form for blasfemi.
Et fritt samfunn eller et totalitært samfunn?
Skal foreldre kontrollere hvilke perspektiver barna får tilgang til, fordi de frykter at barna kan komme til andre konklusjoner enn dem selv, beveger vi oss etter min mening i en autoritær retning.
Et samfunn der kristne foreldre alene setter premissene for hvem barnet kan bli eller ende opp som, ivaretar ikke barnets rett til selvbestemmelse.
Å frykte at barnet skal utvikle egne meninger, verdier eller identiteter som avviker fra ens egne, er etter min mening et tegn på et kontrollerende og usunt sinnelag.
Foreldrerolle eller ideologisk kontroll?
Foreldre må naturligvis ta mange valg på vegne av barna sine, særlig når det gjelder omsorg, helse og sikkerhet. Men det betyr ikke at de skal eller kan bestemme hvem barnet skal være.
Identitet, tro, politiske oppfatninger, kjønnsidentitet og seksuell orientering er ikke noe foreldre kan kontrollere fullt ut, selv om noen skulle ønske det.
Det krever en landsby, ikke bare en kjernefamilie, å oppdra et selvstendig og oppegående individ. Nettopp derfor er skolen og storsamfunnet viktige arenaer der barn møter mennesker, erfaringer og perspektiver som er annerledes enn dem de møter hjemme.
Ingen barn bør utsettes for en slik grad av kontroll som enklete kristne miljøer foreslår.
Ikke la deg lure av enkelte kristnes snakk om frihet fra Pride-tvang. Når kristne samler inn penger for advokathjelp eller argumenterer for fritak for å beskytte barn, handler det ikke om å beskytte barna, men å opprettholde sin totalitære kontroll over dem.
