Meninger
Det som er skikkelig dumt med alt som er deilig, er at du får lyst på mer
Mens rettvinklede kjernefamilier koser seg i suburbia med NRK og «Maskorama», går det skeivt for seg med dop og sex i det syndige sentrum. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen skriver om chemsex.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Mennesket har alltid hatt behov for to ting; å ruse seg og ha sex.
Hva er deiligere enn cocktailen rå sex og «rått» dop? For mange kåtinger, den optimale «deilighet».
Men sex er avhengighetsskapende.
Og dop er avhengighetsskapende
Og sex og dop er veldig avhengighetsskapende.
Denne teksten er ingen moralisering over folk og fe, men mer en konstatering av virkelighet.
Den er basert på egne opplevelser, hva andre har fortalt, samt en rekke artikler, Youtube- videoer osv.
Ok, la oss komme i gang:
Det som er skikkelig dumt med alt som er deilig, er at du får lyst på mer.
Som med alkohol og bløtkake hadde det kanskje ikke vært så farlig om du koste deg med dop + sex en sjelden gang.
Men hvem klarer det, hvis du har mannfolk og dop tilgjengelig?
(Og avhengigheten som ganske raskt gjør alt annet uinteressant; jeg kommer tilbake til det.)
Hvem er de så, chem-kosegutta?
De fleste chemsexere er fra midten av tjueårene og oppover, noen få yngre.
De fleste er homoer, ikke alle, men de er alltid enslige og bor i små utleieleiligheter i sentrum.
De ser gjerne bra ut, og er vant til å omsette sin erotiske kapital for alt den er verdt.
Da mest for å «låne» penger av eldre chemere til røyk, øl, dop og Fjordland.
Viktigst for alle chemsexere er å nyte, om det så er i senga, på rave eller på fest.
Du finner dem kloden rundt.
Chemerne har sjelden ambisjoner om å nå høyt opp i ett eller annet, om det er penger, jobb eller suksess.
De mest sexy er i praksis «money boys» eller «money girls», og legger seg uten bryderi på magen eller rygg, så lenge de kan oppnå noe.
Drømmen er: Husmor på dagen, hore om natta. Helst underholdt av en holden mann.
Grå og triste dager, ytre og indre skyformørkelser, mange av chemerne sliter med psykiske problemer, fortrenges av oppmerksomheten et godt utseende gir. Livet er her og nå; penger, sex, spill, techno, alkohol, sjekking på nettet, og ikke minst, ferdige bagetter fra Kiwi.
Og dopet, selvfølgelig!
Chemsex-folkets favorittdop?
Krystallisert amfetamin, crystal meth.
Methen, som for det meste røykes, høyner kåtskapen, speeder energien, så kalles også amfetamin speed; å bli speeda.
Guttene kan bli like avhengig etter første trekk som etter første pikk.
De siste årene har det gått en dop-epidemi gjennom homomiljøet, som ligger ti år foran heteroene i forstedene.
Hver dag fraktes minst en chem-gutt til sykehus i London, kanskje etter en overdose av methens slemme og onde stesøster, G.
Det knulles og røykes og snortes i vilden sky; tokanter, trekanter, firkanter, femkanter, sexkanter; i Norge, mest i Oslo, mest i Ville-Øst.
«Farlig, farlig, men herlig herlig!» som svenske Bjørn Skifs sang en gang i tiden.
Hallusinasjoner av å røyke meth, som på norske flein eller utenlandske LSD? Nei, om du da ikke kjører noe vanvittig på.
Meth er ikke psykedelisk. Dermed oppleves den ikke som farlig. Du blir ruset på en måte som det er vanskelig å sette ord på.
Kan man si at du tar en heis fra nedre til øvre del av hjernen?
Så lukkes kontakten med nedre del, du blir «høy».
Jeg kommer tilbake til akkurat det.
Å stikke glasspipa i munnen, er som å stikke en industripipe fra det tyske industrikonsernet Thyssen rett inn i bløtkjeften; smaken har noe søtt og metallaktig over seg.
Er det inhaleringer nok, iblandet deilig mofling, oppnås det noen ganger knulling i flere dager på crystal meth, også kalt tina, t, ice, osv: «deilig barn» har mange navn.
Fordi du får ikke sove og fordi du er...så jævlig kåt!
Lykkejegernatta toppes så med førnevnte og livsfarlige G (GHB), ketamin og kokain og hva det nå ikke er som pules inn i kroppen.
Husker du hva som skjedde?
Dere fant hverandre på sexynettet, dro til den lille leiligheten, drakk øl, flere kom. Pornoen ble slått på og glasspipa kom fram. Noen laget hvite linjer på det brun-stygge stuebordet som stod igjen etter den forrige leieboeren.
Noen stilte opp med kroppen, noen med dopet, andre med pengene; det ble knallhard knulleporno...
...eller bare et dølt forsøk a la det som skjer i knullefabrikken «Face down, ass up».
Nettet flommer over av chemsex-advarsler, de kan være egenproduserte eller laget av BBC.
Tristest og vakrest er de mange dop-intervjuene fra Los Angeles, «Soft white underbelly».
Budskapet er alltid det samme; dopet tar deg til slutt, om du startet som elendighetsbruker i tenårene eller om det en gang i tjueårene ble gøyalt med sex + drugs.
Chemsex-reisen, skritt for skritt, er alltid slik:
1. Du har deilig sex, kåtheten er rus nok i seg selv.
2. Pornoen dukker opp som ekstra tenning.
3. Sexen og pornoen er ikke nok, du vil cheme.
4. Du kan enda knulle uten dop, men like interessant; du kan også røyke uten sex.
5. Du kan ikke ha sex uten dop.
6. Til du når siste punkt, hvor dopet er viktigere enn sexen.
Sakte, men sikkert, fra 1 til 6, blir du mer selvsentrert:
Du skal tilfredsstilles, ikke partneren.
Visa versa; din senge-partner bryr seg ikke om deg, men kun seg selv.
Dere har ikke lenger sex med hverandre, men ved siden av hverandre.
To runkere i samme rom! Og snart blir det likegyldig med hvem, så lenge dopet er der og at den andre betaler.
(Mens det knulles har gjerne begge mobilen på; det bør jo komme enda flere til «kosestunden»).
Ensomheten er det tydeligste ved alle rusbrukere, inkludert chemere som har holdt på for lenge.
Hadde icen og coken over tid gjort sexen bedre, hadde jeg skjønt det. Da hadde mange av oss sexbesatte blitt brukere på heltid.
Hovedproblemet med alt stoff er at det tar deg bort fra virkeligheten; i rusen forholder du deg mer til deg selv enn til andre (hvem har ikke sett en full mann eller et kvinnfolk som er høy på chall).
Etter hvert smitter dopet over til hele livet ditt; du blir mer egoistisk, gir faen i andre, lyger, lurer og stjeler.
Bare deg selv og dine behov betyr noe.
De andre, uansett hvem det er, blir likegyldige for deg, om det er moren din, sexpartnerne eller venner.
Det er det som er heisen fra nedre til øvre del av hjernen, følelsene «forsvinner».
Når du mister deg selv, forsvinner også den virkelige kontakten med andre.
Det er derfor sexen blir mekanisk, og det blir umulig å ha et forhold til noen.
Uppers blir raskt downers, til evig tid.
Men er det en mellomvei mellom bruk og misbruk?
En erfaren og sexy ung mann som kan alt om dette, pleier å si til meg at om du chemer maks en gang hver tredje måned, kan du «slippe å bli avhengig».
Alternativt og gå fullt inn i chem-tåka eller kun porno og onani?
Teksten er et utdrag fra et essay publisert hos Subjekt.no, omskrevet til Blikk.
