Meninger
– Regjeringen må for alvor ta tak i den skeive eldrebølgen
Eldre skeive har betydelig høyere risiko for psykiske plager, ensomhet og økonomisk sårbarhet enn sine jevnaldrende, viser nordisk rapport. I anledning FNs internasjonale eldredag mener FRI at det er eldre skeives tur nå.
Dette er et innlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
De av oss som kjempet for skeives rettigheter på 50, 60 og 70-tallet står nå midt i eller foran alderdommen.
De fortjener helse- og omsorgstjenester som møter dem med respekt, kunnskap og anerkjennelse. Det handler om grunnleggende verdighet, og om å sikre at det «å aldres trygt lokalt» blir en reell mulighet også for skeive eldre.
I regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) var det ett punkt som handlet om eldre skeives levekår:
En kunnskapsoppsummering om eldre LHBTI-personers møter med helse og omsorg fra Nordisk råd (et tiltak som allerede var finansiert).
Dette punktet er gjennomført.
Resultatene fra rapporten «Han gick in i garderoben igen» viser at selv om de fleste synes de har gode liv, har skeive over 65 år opp til 2-3 ganger høyere risiko for psykiske plager og selvmord, ensomhet og økonomisk sårbarhet enn cis- og heterofile i samme aldersgruppe.
Transpersoner, bifile og eldre menn med HIV er særlig utsatt.
Tallene er alvorlige.
Samtidig er det flere kunnskapshull i denne aldersgruppen; særlig gjelder det de over 80 år, samt for personer med trans- og intersexerfaring, rasialiserte skeive, skeive med nasjonal minoritetsbakgrunn og også om skeive eldre som lever med HIV.
Videre viser rapporten at flere skeive seniorer lever alene, uten voksne barn eller nære familierelasjoner å støtte seg på.
Partner, venner og skeive miljøer er de viktigste relasjonene for mange. Samtidig blir disse nettverkene mer sårbare når helsen svikter og det blir vanskeligere å delta sosialt som før.
Skeive eldre har lavere tillit til helse- og omsorgstjenester enn majoriteten, og er bekymret for å ikke bli møtt med respekt, eller å måtte skjule en del av hvem de er i møter med omsorgstjenester.
Dette handler ikke om historiske erfaringer alene, for flere rapporterer fortsatt om diskriminering eller usynliggjøring i møte med offentlige tjenester.
Rapporten viser også at kunnskapsnivået i helse- og omsorgstjenestene er lavt og at tematikken er minimalt tilstede i helse- og sosialvitenskapelige utdanninger. Vi vet samtidig at helseprofesjonelle ønsker å bidra til inkluderende og trygge tjenester også for skeive, men er utrygge på hvordan.
Eldrepolitikken i Norge legger stor vekt på aldersvennlige lokalmiljø, altså at eldre skal kunne bo hjemme og bruke lokale tilbud lengst mulig.
Men forskning viser at denne politikken først og fremst treffer majoriteten. For minoriteter, som skeive og eldre med innvandrerbakgrunn, kan lokalmiljøet oppleves mindre trygt og inkluderende.
Eldre skeive deltar sjeldnere på seniorsentre og andre lavterskeltilbud. Mange er ikke åpne lokalt, av frykt for negative reaksjoner fra naboer eller tjenesteytere.
Åpenhet kan bli en risikovurdering: Er det trygt å vise hvem jeg er når jeg trenger hjelp i hverdagen?
Det som skaper trygghet er synlig inkludering og kompetanse. Det kan være regnbueflagg i bydelen, inkluderende språk i brosjyrer, eller hjemmetjenestepersonale som aktivt signaliserer at alle er velkomne.
Små grep kan ha stor betydning for opplevelsen av tilhørighet og tillit til tjenesteyter.
I anledning verdens eldredag sender FRI nå noen tydelige oppfordringer til regjeringen:
- Vi mener eksisterende LHBT+-handlingsplanen må revideres og at nye mål som ivaretar skeive seniorer må fastsettes når planen utgår neste år.
- Vi krever bedre kunnskapsgrunnlag om eldre skeive med flere minoritetstilhørigheter, intersexpersoner, de eldste eldre (80+) og eldre med HIV
FRI mener videre at likeverdige og ikke-diskriminerende helse og omsorgstjenester også må gjelde skeive, noe som innebærer at ansatte kan ivareta mangfoldet blant eldre.
Det betyr i tillegg at:
- Lhbti+-perspektiver må integreres i statlige og kommunale strategier for eldreomsorg.
- Ansatte og studenter trenger mer kunnskap om skeives livsløpserfaringer og behov.
- Lokale tjenester må være aktivt inkluderende både i holdninger og praksis.
- Det må skapes flere møteplasser der eldre skeive kan kjenne fellesskap uten å frykte diskriminering og sosiale tilbud som forebygger sosial isolering.
For å nå disse målene mener FRI at det må gjøres tydelige og strategiske politiske prioriteringer i ny handlingsplan.
Vi vil også gjerne tipse regjeringen om at vi i Norge gjerne kan hente inspirasjon til ny, revidert LHBT+-handlingsplanen fra den svenske eller danske på feltet.
Det er eldre skeives tur nå.
God eldredag ønskes alle.
