Midlene FRI får fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) vil brukes både til å informere skeive om hvilke rettigheter de har, legge til rette for bedre møter mellom skeive og politiet, og justissektoren generelt, sier leder i Rosa Kompetanse justis, Elsa Skjong til Blikk.

Målet med den kommende kampanjen er både å få flere til å anmelde, men også å skape trygge og gode møter mellom skeive, politiet og justissektoren. Ikke bare med tanke på hatkriminalitet spesifikt, men også i saker som for eksempel omhandler partnervold i likekjønnede forhold.

Les også

Voldsutsatthet blant skeive med innvandrerbakgrunn

Skeive med innvandrerbakgrunn er en gruppe som risikerer og blir utsatt for diskriminering og marginalisering både fordi de har innvandrerbakgrunn og fordi de er skeive, skriver Elisabeth Stubberud og Helga Eggebø i denne kronikken.

– Vi ser fremdeles mørketall når det kommer til diskriminering og hatkriminalitet mot skeive. Den hatkriminalitetskampanjen vi vil kjøre nå har som mål å skape bevisstgjøring rundt hatkriminalitet generelt, og undersøke hvorfor ikke flere ikke anmelder, sier Skjong.

Dobbelt så mange opplever diskriminering

43 prosent av homofile, lesbiske, bifile og personer med annen seksuell orientering har opplevd diskriminering det siste året, ifølge tall Bufdir har bestilt fra SSB gjennom Livskvalitetsundersøkelsen i 2020. Blant heterofile har 20 prosent opplevd det samme. I tillegg oppgir 1 av 4 skeive at de har opplevd hatytringer.

I 2018 ble klageorganet Diskrimineringsnemda opprettet, som ligger under Kulturdepartementet. Siden den gang har kun 5 prosent av klagene omhandlet diskriminering eller trakassering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Mørketall viser seg også i politiets innbyggerundersøkelse fra 2019, hvor 21 prosent svarte at de ikke hadde anmeldt hatkriminalitet de var blitt utsatt for.

– Rent juridisk, er seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nå tatt inn i hatkriminalitetsparagrafen i Straffeloven, men hele den skeive paraplyen er ikke inkludert i den rettslige rammen for hva hatkriminalitet omfatter og hva man rent praktisk kan gå til domstolene med. Selv om noe ikke er hatkriminalitet per definisjon, så ligger det likevel en straffbar handling til grunn, så det er viktig at man som skeiv føler at det er trygt å anmelde, sier Skjong.

– På flere områder opplever skeive at det enten er uklart hva rettighetene ens er, at det ikke er oversiktlig hva de er eller at det er vanskelig å orientere seg i hva man har rett på.

Nye tall viser nedgang

Politidirektoratet har nå offentliggjort tall for 2020, som viser at det ble anmeldt 744 tilfeller av hatmotivert kriminalitet – en nedgang på 2,2 prosent. Dette er første gang antallet anmeldelser går ned etter flere år med sterk økning. 12 prosent av anmeldelsene gjaldt homofil orientering.

Nedgangen betyr ikke nødvendigvis at skeive opplever mindre hatmotivert kriminalitet.

Les også

Hatkrim i statsbudsjettet

Å bekjempe hatkriminalitet krever økte midler og prioritering av eksisterende miljøer hevder FRI.– Vi forventer at Rosa kompetanse justis er tenkt inn i dette arbeidet, sier nyvalgt leder Inge Alexander Gjestvang.

FRIs kampanje «Ikke finn deg i det» fra 2013 tydeliggjorde store mørketall i statistikken. I løpet av kampanjeåret ble personer som har opplevd hatmotivert diskriminering og trakassering oppfordret til å melde ifra til FRI om dette. Organisasjonen mottok om lag 30-40 henvendelser om hatkriminalitet, hvorav 90 prosent ikke skal ha vært politianmeldt.

Politiet sier det de siste årene har vært et internt kompetanseløft når det gjelder hatkriminalitet, og at arbeidet med hatkriminalitet vil intensiveres i 2021. Blant annet gjennom opprettelsen at et nasjonalt kompetansemiljø som skal være til støtte for alle distrikter i landet.

Fortsatt mørketall

FRIs siste kampanjer mot hatkriminalitet var «Si ifra» og «Ikke finn deg i det» i 2015, hvor organisasjonen oppfordret skeive til nettopp å si ifra om opplevd trakassering.

– Informasjonskampanjen som kommer i 2021 tar utgangspunkt i henvendelser vi i FRI har fått fra medlemmer. Den går i hovedsak ut på informasjon om diskriminering, helserelaterte spørsmål, familie- og barnerett, men også andre relevante juridiske rettigheter, sier Skjong.

Ifølge Skjong jobber FRI fremdeles med å finne en god løsning og form på kampanjen, etter innspill fra medlemmer.

– Vi samarbeider allerede tett med flere deler av politiet og justissektoren, så jeg ser for meg at det kan bli relevant og viktig med dialog der, og jeg har lyst til å sørge for at de innspillene vi får vil bli videreformidlet til politiet, så de kan få brukt den informasjonen på en god måte i videre arbeid. Hvis vi ser overordnede problemstillinger så vil vi ta tak i det, og hvis tilbakemeldingen fra medlemmer dreier seg om innspill på enkeltmøter som enkeltpersoner har hatt med ansatte i politiet så må det inkorporeres generelt.