Meninger
Kulturkrigere i hvite frakker
Kulturkrigere i hvite frakker fører pave Frans sin kamp mot såkalt «kjønnsideologi» videre her i Norge. Vi i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkogruens er meget bekymret.
Innlegget ble først publisert hos Dagen. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et innlegg, kan du sende det hit.
Det nye begrepet «kjønnsideologi» fylles med stadig nytt innhold av de aktører som ønsker å skape en verdensorden der kvinner, homofile og transpersoner har færre rettigheter enn andre.
I det ene øyeblikket handler kampen mot «kjønnsideologi» om å angripe akademisk frihet, i det neste om samkjønna ekteskap så om seksualitetsundervisning i skolen eller tilgang til prevensjon.
En gruppe som særlig angripes og stemples som «kjønnsideologi» og «radikal kjønnsteori» er transpersoner.
I USA tar sentrale aktører som The Heritage Foundation, som står bak utarbeidelsen av den fascistisk dreieboken til Trump «Project 2025», til orde for å stemple transpersoner som terrorister som et siste skritt i den pågående krigen mot transpersoner.
Når noen fremmer et syn om at en gruppe mennesker har en farlig agenda eller iboende negative egenskaper, så bør det tennes noen varsellamper i oss.
Vi i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI) er meget bekymret for at denne ideologiske kampen mot transpersoner importeres til Norge, godt hjulpet av norsk helsepersonell.
For vår pasientgruppe kan dette få fatale konsekvenser.
Norges Kristelige Legeforening utgav i fjor en såkalt «kjønnsrapport», som i følge dem selv er rettet mot å bistå kristent helsepersonell til å ha en reflektert holdning til personer med kjønnsinkongruens, altså transpersoner.
Denne rapporten er etter vår vurdering dypt bekymringsfull da den kan være til skade for pasienter med kjønnsinkongruens og også er et direkte bidrag inn i anti-trans bevegelsen.
Rapporten er for øvrig lett tilgjengelig med et Google søk.
Når en legeforening kommer med en rapport vil denne bli tillagt stor faglig tyngde. Og derfor er det skremmende når de, uten noen vurdering av skadepotensialet ved å la være å gi behandling og uten adekvate referanser til forskning, anbefaler at en utviser stor varsomhet med å gi kjønnsbekreftende behandling av personer med kjønnsinkongruens.
De går så langt som å anbefale 25-års grense for kirurgisk behandling til transpersoner, noe som går på tvers av all kunnskap om gruppen og ikke minst norsk helselovgiving.
En slik spesifikk forskjellsbehandling av en gruppe mennesker må være godt faglig forankret.
En slik aldersgrense finnes det ingen evidens som taler for.
Rapporten har et ensidig fokus på bivirkninger av å gi behandling, uten å se på konsekvens av å ikke gi den og heller ikke hvor vanlig eller uvanlig bivirkningene opptrer.
Når en går denne rapporten nærmere i sømmene så tåler den dårlig dagslys.
Vi finner det særlig problematisk at den kristne legeforeningen ikke nevner at det kan få svært alvorlige konsekvenser for de som har kjønnsinkongruens å ikke få aldersadekvat behandling.
Avveininger og vurderinger av nytte kontra skadepotensialet er helt fraværende.
De overdriver bivirkningsfaren ved å gi pubertesutsettende- og hormonbehandling.
Og de fremstiller det som at hos «liberale» behandlere settes i gang behandling for alle som får en henvisning for kjønnsinkongruens, på tross av at Norge i dag har et av verdens mest konservative og restriktive helsetilbud.
Det er ingen behandlere eller brukerorganisasjoner i Norge som tar til orde for at kjønnsbekreftende behandling til barn og unge skal være en «lettvint» prosess.
Dette handler om hvorvidt man grunnleggende sett anser det å være trans som noe sykelig og uønsket som man kan og bør endre på, eller om man forstår det å være trans som en normal menneskelig variasjon der pasientens subjektive opplevelser og kroppslige autonomi veier tyngst.
Verdens helseorganisasjon er tydelig på at det å være trans ikke er sykelig og at kjønnsbekreftede behandling er medisinsk forsvarlig og nødvendig helsehjelp til gruppen.
Et tydelig tegn på at Den kristne legeforeningen ikke mener trans er ekte, er deres spekulasjoner om såkalt «sosial smitte» som forklaring på at flere transpersoner kommer ut i dag enn for 20 år siden.
De kan imidlertid ikke vise til et eneste eksempel på dette eller forsking som faktisk understøtter denne teorien.
Den moralske panikken rundt antallet transpersoner er intet nytt fenomen. Vi mener det er udelt positivt om flere ungdommer med spørsmål om eget kjønn tar kontakt med helsepersonell for å få råd og veiledning gitt at de blir møtt på en god måte (som de dessverre ikke blir om helsepersonell følger rådene gitt i denne rapporten).
Vår mening er at rapporten er uetisk sett fra et helsepersonell perspektiv og er dypt bekymret for at kristent helsepersonell skal legge denne rapporten til grunn for sin behandling av pasienter som opplever kjønnsinkongruens.
